Fredag åpnet det nye Munch-museet og kunne skimte med 15.000 besøkende og stinn brakke i løpet av åpningshelgen.

Men museet har vært i hardt vær siden før åpningsdagen. Arkitekturen har blitt slaktet av flere medier og eksperter, og en pressemelding hvor Munch-direktøren uttalte at Edvard Munch selv hadde kjøpt seg Polestar om han hadde levd i dag, har fått flere til å reagere.

Les også: Munch-direktørens Polestar-utsagn slaktes: - Meningsløs reklamesvada

- Ingen overraskelse 
Polestar er imidlertid ikke eneste sponsor av Munch. Museet har ni andre sponsorpartnere oppført på nettsiden, hvor av to av dem er oljeselskapene Idemitsu og AkerBP.

Det er ikke leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen spesielt overrasket over, eller glad for.

- Det er dessverre ingen overraskelse at oljeselskaper både har råd til og ser seg tjent med å markedsføre seg på dyre flater, sier han.

- Dette er opplagt grønnvasking i et forsøk på å framstå som samfunnsstøtter, fortsetter Gulowsen.

Les også: Finn åpner eget Munch-museum i Bjørvika: - Slår flere fluer i en smekk

Han forklarer at grønnvasking er et bredt begrep for aktiviteter, retorikk og reklame som har til hensikt å framstille produkt eller selskap som mer miljøvennlig enn det er. Han forteller at oljeselskaper som prater bærekraft og løfter frem marginale tiltak som om det er hovedaktivitet er klassiske eksempler på grønnvasking. 

- Ved å sponse kunst slipper de unna det konkrete, men får tilgang til fellesskapets historie og identitet. Hvorfor gjør de dette, når aktiviteten foregår langt til havs? Fordi de vet de er avhengig av politisk støtte til fortsatt skitten oljevirksomhet. Derfor kjøper de kredibilitet, sier Gulowsen og fortsetter:

- Oljeselskapene har ekstra store muligheter til å kjøpe plass på dyre flater fordi de trekker fra 78 prosent på skatten, også av utgifter til PR. Så i prinsippet er det fellesskapet som betaler halvparten av oljeselskapenes reklame, sier han.

Burde følge Tates eksempel
I 2016 kunne The Guardian melde at petroleumselskapet BP og Tate Gallery i London endte et 26 år langt samarbeid grunnet det selskapet kalte «utfordrende arbeidsmiljø».

De forklarte den gangen at avgjørelsen ikke ble tatt på bakgrunn av de massive protestene som ble satt i gang av gruppen «Liberal Tate». Gruppen protesterte mot BP og krevde at Tate skulle avslutte avtalen av rent etiske grunner.

En talsperson fra «Liberal Tate» sa den gangen at Tate naturligvis ikke ville gni det inn at avtalen mellom partene ble avsluttet grunnet press fra aktivistene.

Gulowsen mener Munch-museet burde følge Tates eksempel.

- Jeg mener det vil være naturlig også for Munch å ta miljøansvar ved å si nei takk til oljesponsing, som Tate og flere norske artister og festivaler har gjort, sier Gulowsen og legger til:

- Munch-museet burde definitivt se se om etter mer miljøvennlige støttespillere.

Gitte Skilbred,  avdelingsdirektør kommunikasjons og marked hos Munch-museet, svarer følgende på kritikken fra Naturvernforbundet:

- Munch har flere solide og gode partnere, som alle bidrar til at vi kan holde et høyt aktivitetsnivå, tilgjengelig gjøre Edvard Munchs kunst for enda flere samt styrke det kunstneriske programmet. Vi vil fortsatt jobbe for få med flere samarbeidspartnere til museet framover fra mange sektorer inkludert energiselskap.

Mens Tore Langballe, kommunikasjonsdirektør i AkerBP, skriver dette i en SMS til Kampanje:

- Aker BP samarbeider med en rekke aktører innen kultur, idrett og akademia. Samarbeidet med Munch gir museet mulighet til å la enda flere bli kjent med Munchs kunst. Dette viktige arbeidet er vi i Aker BP stolte av å få være en del av.