Tidligere har Medietilsynet fått mulighet til å pålegge TV-distributører å hindre eller vanskeliggjøre markedsføring av pengespill rettet mot Norge. Lovendringen førte Nent ikke lenger sender spillreklamer fra utenlandske selskaper. Discovery har imidlertid gått i krigen mot forbudet.

Les også: Dobbel jackpot for Discovery - Soper inn bettingmillioner etter nytt lovforbud

Snart kan det være internettdistributørenes tid til å brette opp ermene for å hindre nordmenn å benytte seg av utenlandske spillselskapers nettsider.

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja gikk ut i Aftenposten/E24 og forklarte at formålet med de såkalte DNS-blokkeringene er tredelt. Det skal (1) beskytte de spilleavhengige, det skal (2) styrke det norske spillmonopolet og det skal (3) kanalisere spillere til Norsk Tipping.

Det er nettsidene til eksempelvis Unibet, Betsson og ComeOn som skal blokkeres.

– I utgangspunktet ønsker vi ikke DNS-blokkering. Men vi vil heller ikke ha spilleproblemene disse selskapene bringer til landet, sa Raja til Aftenposten.

– Vi vil gå så langt som mulig for å bli kvitt disse selskapene, understreket han.

Det er Lotteritilsynet som skal pålegge internettdistributørene blokkering av nettsider som tilbyr spill.

IKT-ekspert Torgeir Waterhouse i rådgivningsselskapet Otte uttrykte til Aftenposten at det må innføres et skille mellom de som vurderer blokkeringen og de som til slutt tar avgjørelsen.

– Det er et sentralt prinsipp at internettleverandører ikke legger seg opp i hva kunden bruker nettet til. Derfor bør en avgjørelse om blokkering gå via domstolen, sa Waterhouse.

Les også: Regjeringen vil blokkere gamblingsider i Norge

- EU setter begrensinger 
Professor ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet, Mads Andenæs, forteller til Kampanje at han er usikker på om forslaget om å blokkere nettsider fra utenlandske spillselskaper vil gå gjennom EU- og EØS-direktiver.

- Jeg mener det er betenkelig. Det er ikke helt klar for meg hvordan de skal gjøre det. De har vist til en dansk praksis, men jeg er ikke sikker på at den er tilsvarende, sier Andenæs.

- EU setter begrensinger. Det er tvilsomt at det er rettslig adgang til dette. Jeg har sett begrunnelsene som er gitt, og det er ikke tilfredsstillende slik jeg ser det, fortsetter han.

Han understreker at forslaget har vært oppe til diskusjon tidligere, og at han er betenkt over at det nå går inn i en ny runde. Andenæs mener forslaget strider med EUs finansmarkedsrett.

- For Stortinget har det blitt gjort klart at det lar seg forene med EU- og EØS-reglenes krav og finansmarkedsføring. Da er det god grunn til at de går gjennom det igjen. Men det er snarer tvert imot. Jeg mener at det ikke lar seg forene, sier han.

Telia og Telenor kritiske
Forslaget om DNS-varsling og DNS-blokkering var oppe til høring i 2020 i forbindelse med regjeringens forslag til ny pengespillov. Den gangen kom internettdistributørene Telenor og Telia med hvert sitt høringssvar til kulturdepartementet angående lovforslaget.

Telia skrev den gangen under mellomtittelen «Telia støtter departementets ønske om å beskytte sårbare spillere» at de har forståelse for at myndighetene ønsker å begrense og eller stoppe utenlandske spillselskapers fremtog i det norske markedet, men at de ikke vil ta stillingen til løsningen departementet legger til grunn.

De forklarer også at det er andre løsninger enn å pålegge Telia som distributør kontrollfunksjon.

- Vi er ikke enige med departementet at dette er noe internettilbyderne må gjøre i kraft av sin virksomhet. Med dette gripes det inn overfor flere og flere virksomheter, som ligger lenger og lenger fra det området departementet mener å legitimt kunne begrunne restriksjoner i, skrev Telia.

Angående DNS skriver Telia at de er fornøyde med at departementet kun foreslår DNS-varsling og ikke en blokkering av internett.

- En blokkering vil være en mer inngreipende, og vil også kunne utgjøre et større inngrep på ytringsfriheten, skev Telia den gangen.

Telenor på sin side hevdet i sitt svar at det forelå en mangelfull konsekvensutredning av forslaget om å innføre DNS-varsling.

- Erfaring med tilsvarende forslag fra andre land er at internettleverandører («ISP»er) vil ha store tekniske utfordringer med å utvikle en egnet løsning, skrev Telenor. 

Kampanje har vært i kontakt med både Telia og Telenor. Telenor skriver at de ønsker å sette seg inn i det nye forslaget til Kulturdepartementet og at de vil komme med innspill til høringen. Telia henviste Kampanje videre til IKT Norge.