Nå går det mot lysere tider og stillingsannonsene pøses ut i alle kanaler og foraer. Som leder og rekrutteringsansvarlig var det kanskje ikke stillingsannonser som stod høyest på listen over oppgaver du gledet deg til da du fikk jobben og nå er du kanskje redd for å falle hen til klisjeene når stillingen og attributtene skal beskrives. Men må du finne opp hjulet på nytt eller kan du kalle en spade for en spade?

Så hvordan skriver man en stillingsannonse som ikke ser ut som den er kjørt gjennom en klisjégenerator? Og hva skal vi egentlig fortelle jobbsøkeren?

Vel, når jeg nå skriver en ny stillingsannonse er det viktig for meg å vise søkeren hvilket selskap vi er; hvordan vi jobber (i dette tilfellet som byrå med flere søsterselskaper på samme lokasjon), hvor vi holder til og hvilke fagområder vi jobber innenfor. Det er viktig å fortelle litt om kulturen vår; at vi er blide og høflige med hverandre, hjelpsomme og tar initiativ, at vi liker å spille hverandre gode. I teksten forsøker jeg også å gi et inntrykk av vår sjargong gjennom en «tone of voice». Vi er uformelle, men ikke late. Vi er blide, men bestemte. Og så videre.

Ofte havner jeg i klisjégeneratoren, men noen ganger blir jeg værende der nettop fordi klisjeene ofte dekker det jeg ønsker å si. 

For eksempel «foroverlent». Den bruker jeg gjerne. Se for deg en skihopper. Er hun bakoverlent, så havner hun jo bakpå og det kan jo få uheldige konsekvenser. Det kan fort gå på ræva. Ikke får hun tatt sats når det virkelig gjelder heller. Så den liker jeg egentlig godt. Og jeg tror de som leser den også forstår hva jeg mener.

Samme med «kreativ». Det er et ord som rommer masse. I min verden handler den om å kunne tenke fritt, utenfor boksen (der har vi enda en klisjé), komme opp med nye løsninger som funker, finne en annen vei til Rom, en der ikke alle går i kø foran deg, finne den ledige plassen på fotballbanen når alle andre løper i klynge (jeg snakker primært om lilleputtfotball her). Vi snakker kreativitet innenfor gitte faglige rammer selvsagt, men dette føler jeg ikke at jeg behøver å presisere. Såpass smarte tror jeg jobbsøkerne er at det skjønner.

Et tredje eksempel er «superhelt». Her er det to aspekter jeg tenker forklarer bruken. Det ene er at den vi ansetter skal føle seg som en superhelt når hen blir ansatt. Jeg tror det er viktig å gi de ansatte store sko de kan vokse i, eller i dette tilfellet en kappe å fly med. Det andre handler litt om hva vi forventer. Selv om vi er greie med hverandre og har rom for feil, læring og menneskelighet, så skal vi skape resultater. Da er det viktig å si, mellom linjene, at jobbsøkeren har noe å strekke seg etter. Og det tror jeg er sunt.

Listen over klisjéord er lang og jeg kan ikke si jeg liker alle like godt, men det er jo en grunn til at de er blitt klisjeer, da. Nettopp fordi de dekker det vi ønsker å si.

Så tilbake til stillingsannonsen. Jeg tror vi tåler noen klisjeer, men vi tåler dem kanskje dårligere om de ikke er satt i en troverdig kontekst som den potensielle søkeren tror på. De blir verdiløse om det ikke skinner igjennom et engasjement fra skribentens side. De må kunne se at det sitter et menneske i andre enden og med hele seg gleder seg til å treffe sin nye lagspiller og kreative superhelt.

God sommer og skitt fiske!