Tusen takk for kommentaren og svaret her på Kampanje, Mattias Juell Johnsen, Ida Pernille Hatlebrekke og Petter Gulli. Og takk for kommentarer, deling og inkludering på ulike flater.
 
Så har jeg et behov for å svare på et par av punktene i tilsvaret deres. Det første, og mest åpenbare, jeg vil si er at vi alle jobber mot det samme målet. I likhet med dere har jeg gjennom lang tid jobbet for et grønnere og mer bærekraftig samfunn. Selv har jeg jobbet tett på problemstillingen i flere sammenhenger, fra jeg som ung engasjerte meg i Natur og Ungdom i hjembygda, til jeg i voksen alder har hatt CSR-ansvar for en stor norsk virksomhet.
 
Derfor håper jeg dette ordskiftet ikke skal handle om hvem som er for eller mot offensive grep på vei mot et mer bærekraftig samfunn. Fra mitt ståsted handler diskusjonen om bruk av virkemidler.
 
«...å hevde at en mer omfattende debatt rundt grønnvasking er negativt for vår kollektive innsats for å avverge klimakrisen, mener vi er en skivebom.» skriver Johnsen, Hatlebrekke og Gulli. Enig. Det er nettopp derfor jeg i likhet med nevnte tre er glad for en omfattende debatt.
 
Men jeg tilhører den skolen som mener vi skal ha høyere terskel for å heve pekefingeren. For meg er dette ganske enkel pedagogikk, egnet for tilnærmingen til alt fra barneoppdragelse til markedsføring og påvirkningsarbeid. Tegner barnet ditt på stuebordet, så kan du enten si «ikke tegn på bordet» eller du kan si «når du tegner, er det fint om du kan tegne på et ark». Og kanskje du samtidig henter arket? Mange av de ti punktene i Grønnvaskingsplakaten handler om hva du ikke skal gjøre. Der ligger kjernen i mitt engasjement i denne diskusjonen.
 
Jeg opplever at mange er redde for å trå feil, og derfor vegrer seg for å i det hele tatt ta de første stegene i retning av et felt som tidvis kan preges av pekefingre. Det er det jeg mener når jeg påpeker at mange bedrifter kan bli usikre. Det er fint, og viktig, at de 300 som har signert plakaten finner sammen i et fellesskap. Men så er det mange virksomheter der ute som ikke har samme evne, apparat og bevissthet som de 300 dere har engasjert.
 
I min kommentar trakk jeg frem dulteteorien. Det var atferdsøkonomen Richard H. Thaler og jusprofessor Cass R. Sunstein som skapte interessen for konseptet. Thaler og Sunstein mener at folk og virksomheter i stor grad tar suboptimale avgjørelser både for seg selv og for samfunnet. De mener derfor at vi trenger tiltak som kan påvirke oss til å ta bedre avgjørelser (Ditlev-Simonsen, Magma 2017).
 
Da jeg trakk inn begrepet «grønndulting» i min kommentar, var mitt poeng at jeg tror Grønnvaskingsplakaten kunne hatt en enda større effekt hvis den var utformet mer i retning av dulting, for eksempel langs følgende linjer:
 
- Er selskapet ditt opptatt av inkluderende arbeidsliv? Ønsker dere å heise Pride-flagget? Ta gjerne kontakt med foreningen FRI, de tilbyr faglig bistand og har egne kurs, blant annet Rosa kompetanse.
 
- Usikker på hvordan og om dere skal feire 8. mars? Kontakt oss i Skift, vi tar gjerne en prat og veileder dere mer enn gjerne på veien.
 
Jeg tenker med andre ord at det er viktig å forenkle og tilrettelegge informasjonen, da arbeidet med bærekraft, samfunnsansvar/CSR og ESG kan være vanskelig.
 
Det betyr ikke at jeg støtter selskaper som ukritisk tar på seg bærekraftshatten når det passer dem, men jeg tror allikevel at man får til større endringer ved å grønndulte og veilede på en hyggelig måte, fremfor å bruke pekefingeren.
 
«Ja, å bruke ordet bærekraft er et minefelt. Det må det også være dersom det skal beholde sin reelle betydning.», skriver Johnsen, Hatlebrekke og Gulli. Min tilnærming er at vi som jobber på feltet skal bidra med stødig og trygg guiding gjennom feltet, fremfor å legge ut flere miner.
 
Fremfor at det tapper bærekraftsbegrepet for betydning, mener jeg det kan gjøre det mer tilgjengelig for de som ennå ikke har våget seg innpå.
 
Jeg vil være helt tydelig på at jeg heier på jobben dere gjør og har gjort, i favør av en sak som er viktigere enn mange har tatt innover seg. Samarbeid, saklig debatt og raushet tar oss i riktig retning.
 
Pekefingeren, mener jeg, kan bidra til det motsatte.