I fare for å trå feil, trer jeg nå forsiktig inn i diskusjonen om bærekraft og kommunikasjon. For dessverre opplever jeg at det å si noe om bærekraft og å bruke ordet bærekraft har blitt et lite minefelt i seg selv. Jeg er enig med Victoria S. Nydegger Schrøder som før påske skrev på Kampanje at frykt for kritikk og mistanke om grønnvasking kan være et hinder for selskaper å snakke om sine bærekraftsmål. For det er flere meningsbærere som rynker litt på nesen og som er raskt ute og grønntroller i kommentarfeltene når selskaper snakker om bærekraft.

Mitt ønske er at vi må stå litt mer samlet i bærekraftens ånd. Virke uttalte nylig i media at mange bedrifter tar kontakt med dem, fordi de ikke vet hvor de skal begynne på arbeidet med bærekraft. Det er mange selskaper som har fokus på det grønne skiftet, og står midt i en endringsprosess, men har lite eller ingen kunnskap om hvordan man skal kommunisere ut sitt budskap. Da er det viktigere å hjelpe på veien, istedet for å slå ned på tiltak.

Jeg applauderer alle initiativer som blir gjort i bærekraftens ånd, og grønnvaskingsplakaten er absolutt ett av dem. Jeg opplever derimot at grønnvaskingsplakaten har fokus på det man må passe seg for og alt som ikke er «lov». Plakaten representerer gode intensjoner. Intensjoner som har min fulle støtte. Men min frykt er at grønnvaskingsplakaten kan bidra til at flere blir usikre i arbeidet med bærekraft og at man vegrer seg for å fortelle om det viktige arbeidet man gjør eller vanskelighetene man står i.

Jeg ønsker derfor å slå et slag for grønndulting. Dulting handler om tiltak som på en enkel og inspirerende måte skal påvirke oss til å ta bedre avgjørelser. Mange selskaper og næringer bruker dulting med suksess og det er også gledelig å se at flere bransjer lager grønne veikart eller veiledere for å hjelpe virksomheter i gang med bærekraftsarbeidet. Det opplever jeg som en positiv måte å gjøre det på. Da grønndulter man selskapene på riktig vei.

Vi må tørre å sikte høyt og feile litt underveis. Arbeid med bærekraft, ESG, CSR/samfunnsansvar er vanskelig, og det er lett å trå feil. Jeg maner derfor til samarbeid og grønndulting i stedet for bruk av pekefinger og grønntrolling. Grønn på!