Ropstad foreslår at retusjert reklame skal merkes. Formålet er å motvirke kroppspress, men er Ropstad sikker på at loven ikke vil ha motsatt effekt?

En slik merkeordning er velment symbolpolitikk. Regelen kan blir svært enkel å omgå, og vil ende opp med å sette «ekte»-stempel på bilder som er alt annet enn dét.

Se for deg følgende: Et knippe håndverkere har jobbet med lys, sminke, hår og klær. Modellen har plassert kroppen sin med millimeterpresisjon i dens aller mest flatterende posisjon. Hun eller han er allerede håndplukket fra et kuratert utvalg av andre vakre mennesker som har sommerkropper hele året rundt. Knips. Øyeblikket er foreviget, og allerede ser skikkelsen på bildet ut som noe som har kommet fjellveien ned fra Olympos. Bildet fremviser kanskje en Adonis med caps og treningsbukser eller en Afrodite i jeggings, og så lenge ingen fikler noe mer, så kan bildet altså krones med fraværet av merking. Hurra.

«Dette er virkeligheten,» utbasunerer bildet. «Slik ser folk ut – helt uten retusjering!»

Fra utsiden kan det kanskje virke som om retusjering er én knapp som fotografer eller byråer trykker på etter at bildene er lastet inn på datamaskinen – som kun handler om glatt hud og smale midjer. Så enkelt er det ikke. Og her ligger en åpenbar utfordring som må håndteres om en slik lovgivning skal tre i kraft – når er noe retusjert? Må et bilde merkes om man demper fargemetningen i en hudtone?

Lovgivningen har som mål å opplyse folk om når det har forekommet flatterende fikling med virkeligheten. Problemet er at fotografering i seg selv er fikling med virkeligheten.

En slik lovgivning kan faktisk få det til å gå sport i å ikke «retusjere» – helt uten at konsekvensen blir færre vakre mennesker på reklameplakatene. Og siden bildene ikke er merket, er beskjeden tydelig: Dette er ekte. Slik ser de faktisk ut.

Skaper det mindre kroppspress da?

Prosjektet Ropstad forfekter er bra – tanken er god! Vi bør absolutt ha som ambisjon å minske kroppspress. Problemet er bare at merkingen ikke vil ha ønsket effekt.

NB! Bildet av meg som er brukt i saken er retusjert – kanskje. Det avhenger av hvordan man definerer det. Det er jobbet med fargene, men det er ikke strukket på noe eller glattet ut, og fregnene er naturlige altså. Jeg lover. Men det er en flink fotograf som har tatt det og det er en annen fyr som står med en stor reflektor ved siden av fjeset mitt. Lys og skygge er altså manipulert, før bildet ble tatt. Skal det merkes.. Eller?