Å overvinne monsteret er en av syv underliggende fortellingsmønstre som Christopher Bookers mener å ha identifisert etter å ha analysert tusenvis av filmer, bøker og teaterstykker. De øvrige seks er beskrevet i The Seven Basic Plots som: Oppdraget; Komedien; Fra fattig til rik; Utfart og hjemkomst; Tragedie; Gjenfødelse.
 
Koronapandemien er åpenbart en historie som handler om å overvinne monsteret. En historie som skrives og omskrives etter som dagene går, og det vil ta lang tid før vi kan si snipp, snapp, snute. Og når vi forhåpentligvis kan sette punktum vil det komme dramatiseringer av det vi opplever akkurat nå. Det vil komme filmer, og de vil være «based on a true story». Men nå, mens vi befinner oss på et ukjent sted i «manus» opplever hver og en av oss historien subjektivt, ut fra vårt eget ståsted. Virkeligheten oppleves ulikt, men det er likevel et «basic plot»: Om, når og hvordan vi vil overvinne monsteret. 
 
Det er først og fremst hvordan som er interessant i denne sammenheng. Antropologen Thomas Hylland Eriksen (NRK/Torp 22. april 2020) hadde noen sterkt forenklede «basic plots» om oss nordmenn og våre nærmeste naboer for å forklare at vi ikke er så like som vi tror, og derfor agerer vi forskjellig når en krise oppstår. Danmark har en grunnhistorie som imperium, koloniherre og kontinental selvfølelse. Sverige har gjennom sin ovenifra og ned-nasjonsbygging skapt sin historie. Norge har bygget sin nasjon nedenifra og opp og skapt et likhetssamfunn med en høy tillitsgrad. Det er med denne grunnhistorien Norge løser utfordringene, med selvjustis og kollektive korrekser. Det særnorske ordet dugnad har blitt flittig benyttet.
 
For de av oss som jobber i media- og kommunikasjonsbransjen, er det relevant å dra en parallell til det vi lever av: Å gjenfortelle, dramatisere og formidle grunnhistoriene (strategiene) til betalende oppdragsgivere. Hensikten er å skape felles «virkeligheter» i utvalgte deler av befolkningen, alltid hensyntatt Norges grunnhistorie, vår kultur. Og grunnen er åpenbar: En akseptert felles «virkelighet» appellerer til de som faktisk betaler for gildet, kundene. Og apropos gilde:
 
Folks virkelighet om det norske landbruket og den norske bonden er målsettingen til Gildes grunnhistorie. Da Gilde begynte å dyrke historien om sine helter, de norske bøndene, mener jeg de traff blink med sin grunnhistorie. Vi kan jo kalle dette grunnplottet for The Settlers. En historie om den ærlige og hardt arbeidende, som søker å skape seg et levebrød under tøffe vilkår. Det er et spennende drama, vil helten klare det, kommer det til å gå bra? Lett å engasjere seg i historien om den norske bonden. En solid strategi.
 
Så finnes det andre grunnhistorier som går igjen: Innovatøren, Den ordentlige, Kjempen, Utfordreren, Spesialisten, Den mektige, Den samlende, Grunnleggeren eller Kremmeren. 
 
Uforutsette hendelser vil alltid sette virksomheter på prøve. Måten de løses på er gjennom oppståtte og fremvokste strategier. Dette er strategier hvor man skyter fra hofta. Du overlater handlingene til «automatikk». Det du har «trent» på i alle år. Og har du ikke øvd blir det fort surr i tiltakene. Hvem gjør hva når det blåser opp til storm? 

Derfor må grunnhistorien forsterkes i «fredstid». Det er dette som er implementering av en langsiktig strategi. Bare lave priser. Historien her (les: strategien) ligger i underscoren. 
 
For å ta dette ned til «hverdagen»: Når kundene ikke lenger følger de tradisjonelle vante reiserutene, vil en god grunnhistorie være din viktigste fordel. Når du ikke kan sette «feller» langs kjente og etablerte reiseruter, så må kundene komme til deg. Basic plot er utgangspunktet for å holde din «story straight» inntil og under neste monster er over oss. For det vil det, så det er bare å forberede seg.