Det er ikke ofte jeg blir sint, lei meg og flau på en gang. Og det på vegne av en hel bransje. Men etter å ha lest NRKs sak onsdag 19. februar om måten EF språkreiser benytter bruk av influensere på i sin markedsføring, rettet mot barn og unge, er det vanskelig å unngå å reagere.

La det være sagt med en gang. Dette er ikke en kritikk av bruk av kjente fjes som brukes som talspersoner for varer og tjenester. Det er måten det blir gjort på – enten de som brukes er sannhetsvitner, sponsorobjekter eller influensere. Det er heller ingen kritikk av den aktuelle influenseren. Vi har ytringsfrihet og kan publisere nær sagt hva vi måtte ønske, så lenge det ikke er krenkende eller i strid med norsk lov.

Kritikken er rettet mot kjøperen av tjenesten som forsvarer bruken. Den er rettet mot rådgiverne som mener dette er en god måte å fremme språkreiser på. Og den er rettet mot alle voksne som på en eller annen måte har vært involvert i beslutningen om at en halvnaken kvinne på en strand, i betalt påvirkning for å markedsføre språkreiser, rettet mot barn eller ungdom er en god idé. Ikke minst er kritikken rettet mot de som mener det er greit. For det er det faktisk ikke.

Mange av vår bransjes kritikere hevder at vi som bransje er med på å skape behov. Det er nok å ta litt hardt i. Men medier, reklamebyråer, mediebyråer, influenserbyråer og ikke minst kundene som kjøper tjenester, kan ikke fri seg fra ansvaret om at det som lages og publiseres av betalt påvirkning, er med på å farge tidsånden.

Og da kan vi bedre enn det EF presterer. Og vi kan svare bedre enn representanten fra EF gjør. Vi kan si unnskyld eller si at vi har gjort en dårlig vurdering, ikke forsvare.

Så alle som har vært med på dette. Skam dere.

Alle dere andre, lov meg at dere ikke går i samme fella. Når vi bruker sannhetsvitner eller influensere, bør alt som publiseres holde samme standard som når vi lager en hvilken som helst annen form for betalt påvirkning.