Burde ikke alle som jobber med markedsføring og reklame føle skam? Det er nærliggende å tro at neste bransje ut til å få skammen tredd nedover ørene, er reklame- og PR-bransjen. For etter både flyskam, svineskam og oljeskam, står den norske reklame- og markedsføringsbransjen like lagelig til for hugg. Det er som den nå dimitterte reklamemannen og selverklært bærekraftsforkjemper, Petter Gulli, har uttalt: Jobber du med reklame, salg eller markedsføring, sitter du i turboen på forbrukermaskineriet. Det er ingen drømmeposisjon i Thunberg-året 2019. Å være motoren i en økonomi som bidrar til både plastsøppel, CO2-utslipp og juleribbe til 29,90, må være like lite trendy som å sitte i en diesel-SUV, røyke sigaretter og lese en papiravis.
For etter at det meste innenfor markedsføring de siste tre-fire årene har handlet om ny teknologi, bruk av stordata og digitale kundeopplevelser, har det i 2019 handlet utelukkende om bærekraft.
Norske selskaper forsøker desperat å vri kommunikasjonen sin inn mot hvordan du som selskap har satt FNs globale mål for bærekraftig utvikling på agendaen. Alle ser ut til å be sine byråpartnere tenke ut en ny kreativ bærekraftskommunikasjon. Noen ganger lykkes det som når Ikea ber folk om å droppe Black Friday (er det overhodet noen som tør å lage en Black Friday-kampanje i 2019?) eller når Finn.no harselerer med Ikea og bærekraftsbølgen. Andre ganger blir man overivrig som da Tine fikk smekk på fingeren etter å ha kalt seg Norges mest bærekraftige selskap. Norske markedsførere satser uansett grønt i 2019 og kommer til å gjøre det fremover også. I den store Annonsørrapporten heter det at syv av ti annonsører sier verdidrevet kommunikasjon bare blir viktigere og viktigere fremover.
Det er likevel et paradoks at norske annonsører på jakt etter bærekraftige løsninger og bærekraftskommunikasjon, enn så lenge ikke stiller tilsvarende krav til sine samarbeidspartnere på byråsiden og de som skal utforme historiene. Et raskt dykk i noen av de største byråkonkurransene denne høsten som IKEA, Nortura, OBOS og Innovasjon Norge, viste at annonsørene ikke hadde tatt inn noen formelle krav om bærekraft i byråkonkurransene. Det skurrer, men annonsørene kommer til å dundre på videre.
Les også: Norske selskaper er ville etter bærekraftreklame - men stiller ingen krav til byråene sine
Så er det kanskje ikke så mye en liten kontorbedrift på Grünerløkka eller Majorstua kan få til på vind- og vannkraft eller bekjempelse av verdens fattigdom, tenker du? Men noe er det alltid hvis en går igjennom alle FN bærekraftsmål. Det er lov å stille krav til partneren din. Det er ikke sikkert at XXL og reklamebyrået trenger å dra til Rio De Janeiro for å lage en ny reklamefilm på Copacabana og det er et paradoks at i reklamebyrået bak DNBs treffende kampanje #huninvesterer, er over 90 prosent av eierne menn.
Men å skyte på reklamebyråene som bærekraftverstinger vil være et bomskudd. De er først og fremst tjenere av kundene sine og må påvirke den veien. Her tror vi imidlertid at bransjen kan utgjøre forskjell gjennom enda råere og dypere innsikt om morgendagens forbrukere. Fremover vil merkevarer som tar stilling gjøre det bedre enn merkevarer som pakker krabbeskallene sine i plast (Rema 1000) eller produserer opp unyttig reklamemateriell av typen gule Smash-plastfluesmekkere (Nidar).
Så hvis du ikke som reklame- og PR-byrå er helt på jordet, så utvider du i 2020 kontrollspørsmålene dine fra «er dette plumpt» og «er dette støtende for noen», til også å inkludere spørsmålet «er dette bærekraftig?». Vi tror både forbrukerne og den neste personen du rekrutterer forventer det.
Og kanskje gjør kommunikasjonsbyrået ditt det enda bedre på «Byråprofil» neste år også.
Kommentér