I de siste årene det vært mye diskusjon i bransjen for medier og kommunikasjon om såkalt mistenkelig og uønsket trafikk på nett. Undersøkelser her hjemme kan tyde på at det er grunnlag for å ha medie-nervene under god kontroll.

Det er en selvfølge at annonsører skal ligge i trygge og anbefalte miljøer. Seriøse annonsører skal alltid ligge i seriøse miljøer for kommunikasjon og påvirkning med tanke på å ivareta merkevaren. Annonsører, mediebyråer og seriøse innholdsprodusenter skal alltid sørge for å optimalisere miljøet for reklamebudskapet.

Verken programmatisk eller tradisjonelt internett-kjøp skal overlates til tilfeldighetene. Det er for alvorlig til det.

I så måte handler det om to problemstillinger som har vært og er mye på dagsorden. Det ene er «brand safety» som handler om å trygge miljøet som reklamebudskapet plasseres i. Det er ingen tvil om at annonsører har opplevd frustrerte situasjoner hvor deres reklame har havnet i uønskede miljøer som porno, ytterliggående politiske miljøer og lignende. Slikt skal ikke skje, men dessverre glipper det av og til.

Et annet problem på dagsorden er og har vært såkalt «ad fraud», det vil si ikke reell trafikk eller for eksempel falske leads som annonsøren betaler for – og som den ikke skal betale for.

Her hjemme skjer det heldigvis særdeles sjelden - og derfor kan det være problematisk at det fokuseres så mye på internasjonale tall. En undersøkelse foretatt av IAS (Integral Ad Science) her hjemme, viser at risikoen for uønsket støy på desktop eller mobil er svært liten. På desktop/display programmatisk er den såkalte «brand safety»-risikoen på 1,3 prosent. Tilsvarende her hjemme på mobilt display er på 1,6 prosent.

Dette er svært lave tall – og ikke minst svært lav risiko – sammenlignet med andre nordiske land. I Sverige er den programmatiske «Brand safety»-risikoen på desktop/display på 5,7 prosent, og på mobil 5,8 prosent. I Danmark er tilsvarende risiko på desktop/display programmatisk på 12,3 prosent, mens den på mobil programmatisk er satt til 11,3 prosent. Også i Finland er den samme risikoen høyere enn i Norge.

Kort sagt er Norge det landet i Norden med den desidert laveste risikoen i forhold til at reklamebudskapet skal havne i feil miljø. Og Norden er langt mindre rammet av reklame-forstyrrelser av dette slaget enn de fleste land og områder rundt omkring i verden. Norge er et såkalt lavrisiko-land på dette området. Det skal vi fortsette å være – og det krever bevissthet rundt problemstillingen.

Undersøkelser fra IAS viser «ad fraud» eller mistenkelig trafikk internasjonalt ligger på 14,3 prosent. Sånn sett er Norge et av verdens mest stuerene land på området.

En undersøkelse av «ad fraud» på norske nettsteder gjennomført av byråkjeden Dentsu viser at av 344 millioner eksponeringer her hjemme var kun 0,16 prosent av trafikken såkalt mistenkelig.

Norske mediebyråer har gjort en stor jobb for at norske annonser skal plasseres i en lovlig og trygg kontekst. Det handler om å etablere gode rutiner. Det handler om å kjenne det norske markedet – og det handler ikke minst om erfaring i forhold til programmatiske kampanjer og norske nettsteder. Mange tiltak er blitt gjort her hjemme – nettopp for å sikre kontroll og redusere risiko.

Og ikke minst teknologien har gitt oss muligheter til å styrke kontrollen. Her har verktøy som kontrollerer konteksten i nyhetssaker, samt hvilke sider man er på vært viktige. Ja, teknologien gjør sitt til at vi kan ha strengere kvalitetskrav og høyere ambisjoner på området enn tidligere.

Visst skal vi ta mistenkelig og uønsket trafikk på alvor, men vi skal også glede oss over at Norge er et foregangsland i forhold til det å plassere reklame i riktige og seriøse miljøer. Det må vi være stolte av.

Norske medier, annonsører og mediebyråer jobber sammen for å redusere reklamerisikoen. Sammen har vi kommet langt. Samtidig er det viktig at vi opprettholder fokus og høye ambisjoner på området.

Kun da vil vi kunne få redusert risikoen ytterligere!