I forbindelse med 30 års jubiléet til den globale merkevaren Nike koker det i alle kanaler. Det twitres, skrives artikler og svosj-logoen klippes av sko og treningstøy. Nike hylles og hates for valget om å la Colin Kaepernick, tidligere NFL spiller og aktivist, fronte sin jubileumskampanje.

Når Nike velger å signe Colin Kaepernick som ansiktet utad på sin nyeste kampanje, for å markere at de fyller 30 år som merkevare, understreker det en trend; autensitet og relevans er alt. Som Nike selv skriver på bilde av Kaepernick, for å tease kampanjen; «Believe in something. Even if it means sacrificing everything.»

Kaepernick har vært en politisk frontfigur i NFL ligaen og er kjent som en som har kjempet for like rettigheter i samfunnet. Kampen til den amerikanske quarterbacken har ført til at han bokstavelig talt er plassert på benken. Kaepernick åpne demonstrasjon under avspillinger av den amerikanske nasjonalsangen blir sett på som en provokasjon som gjør ligaen mindre attraktiv. Kaepernick kjemper for det han mener er et mer rettferdig samfunn. Han kjemper for at USA må ta ansvar og hans aktivisme som idrettsmann har handlet om å få NFL til å ta et aktivt standpunkt. Noe de har gjort ved å snu ryggen til Kaepernick.

Når man tar en titt på de andre navnene som er valgt til å være med å fronte kampanjen er det navn som Serena Williams, LeBron James, Odell Beckham Jr., Shaquem Griffin and Lacey Baker. Og førstnevntet som nettopp spilte, og vant 6-4, 6-0, i et tutu skjørt, også designet av Nike x Virgil Abloh. Antrekket har blitt tolket som en motreaksjon til at hun ikke lengre fikk spille i catsuit Under French Open. Som hun mener er et kompresjonsplagg med god effekt på blodomløpet, og som igjen kan forhindre blodpropp. Noe hun holdt på å dø av etter å ha født datteren sin. Og boom! så har hun vridd en catsuit og et tutu-skjørt til en feministisk kampsak og retten til å kunne ha på seg det hun selv vil, uten at det skal bli kommentert eller regulert. Og Nike er på.

«Kynikere vil si at dette kun er et markedsføringsstunt fra Nike for å kapitalisere på en aktualitet alle snakker om. Også utenfor USA.»

Det kan så være. Det ville være naivt å tro at Nikes motivasjon ene og alene handler om å ta samfunnsansvar. Som et globalt brand har Nike store kommersielle interesser og alt de gjør handler til syvende og sist om salg. Nike får mye kritikk for kampanjen - som er politisk betent spesielt på deres hjemmebane, USA. Det Nike skal ha kred for, er viljen til å faktisk ta et standpunkt på tross av risikoen. Å gjøre noe riktig er ikke alltid det samme som å velge den enkleste utveien. For her gjelder faktisk ikke Rema 1000 sitt slagord «det enkle er ofte det beste». Den som står for noe og faktisk mener det - vil bli husket og verdsatt også i fremtidige generasjoner.

I en tid der vi står overfor store globale utfordringer er det liten tvil om at det betyr noe når globale merkevarer som Nike tar et standpunkt. Fasiten på hvor vellykket eller skadelig dette er for Nike som merkevare, vil fremtiden og børsverdien vise - men det som er sikkert, er at vi som samfunn og merkevarer trenger kraften som finnes i det å gjøre en forskjell. Selv om det å tro på noe kan gjøre at man risikerer å tape alt.