Jeg går inn i det største auditoriet på NTNU Dragvoll, 700 middels interesserte studenter kikker ned på meg. Svetten renner. Jeg hadde dårlig tid og syklet litt for fort opp bakkene fra sentrum. Hjertet slår fortere og hardere enn noen gang før. Jeg kobler opp datamaskinen, men ikke noe bilde på skjermen. Fikler med kabler. Funker ikke. Hjertet hopper over et par slag. Må restarte maskinen (og hjertet). Kikker opp. Studentene er ikke lengre studenter. De er monster som nå er i ferd med å spise opp den siste resten av selvtillit. Får opp PowerPointen til slutt og stotrer frem «Ehhh..., æg hette Jostein og ska undervisa dåkke i Ex.Phil Modul 2.»
Siden dette har jeg holdt noen hundre foredrag og forelesninger. Fortsatt er jeg nervøs hver gang jeg går på scenen. Men: hver gang det går greit blir jeg litt tryggere. Helt trygg skal man aldri bli. Da er man ikke skjerpet nok. Mitt utgangspunkt har alltid vært at det ikke finnes én korrekt foredragsstil. Noen har 120 slider på 30 minutt og det funker for dem. Noen har bare stikkord på slidene og det funker for dem. Tuva har skrevet godt om design av slider før. Her er noen andre tips basert på feil og lure ting jeg har gjort selv eller sett hos andre.
1. Kjør en isbryter
Folk liker andre mennesker, ikke foredragsmaskiner. Vis at du er et menneske. Fortell gjerne en (kort) historie som gjør at publikum forstår at du vet hvem du snakker til. Her må man selvsagt finne sin egen vinkling, men når jeg snakker til landbruket bruker jeg selvsagt bondeslekta mi som isbryter. For bankbransjen har jeg bakt inn fars sparebøssesamling eller kontoboken. Funker også å vise noen dusteting du har gjort.
2. Jeg har ikke forberedt meg så mye
Ok. Så du tok det ikke så alvorlig at du skulle snakke til oss? Det kan virke fristende å skru ned forventningene ved å fortelle at du ikke har forberedt deg så mye, vært syk eller si hvor tung bakrus du har (som en foredragsholder på Webdagene faktisk gjorde en gang). Det som skjer er at folk oppfatter foredraget ditt som dårlig og uforberedt. Du la jo opp til det selv!
3. Skriv notater og kast dem etterpå (eller ha dem i reserve)
Notater gir trygghet, men det beste er å ikke bruke dem. Foredrag er ingen konkurranse i gode formuleringer. Alle vil heller høre deg snakke naturlig enn å få opplest (sikkert veldig velskrevne) notater. Så ha gjerne notater på lur, men prøv å ikke bruke dem.
4. Du må mene noe
For noen av oss er ikke dette et problem, men jeg mener (ja, der har vi det igjen) at de mest interessante foredragene er med noen som våger å stå for noe. De kjedeligste er deskriptive. Et skrekkeksempel er den amerikanske sjangeren "I'm just gonna, like, yeah, sort of go through my portfolio to inspire you" ... "Then I designed this, and then this, and this, and this". Uten å si noe om hvorfor det ble gjort slik, hva som ble ofret i prosessen, problemene som oppstod og hvordan de ble løst. Skal du snakke om skjemadesign, så mener du antageligvis at det finnes bra og dårlig skjemadesign. Da bør du vise frem noen dårlige. Skal du holde inspirasjonsforedrag for bankbransjen, så mener du kanskje noe om hvilken retning banker burde gå i? Foredragssjangeren gir deg automatisk en del slack, i og med at folk forventer at du står på den scenen fordi du mener noe. Så legg gjerne på 50 prosent ekstra på meningene dine.
5. Ikke bruk tid på selskapet ditt
Hei, jeg er fra Equinor. Vi er 20.000 ansatte, har 400 kontorer i hele verden. Vi er opptatt av bærekraft, miljø, fornybarhet og sustainability (med andre ord har noen i kommunikasjonsavdelingen instruert deg i å si dette). Snork. Snork. Folk er interesserte i det du har å komme med. Ikke deg. Med mindre du er Obama, da.
6. Ikke bruk mye tid på å presentere deg selv
Folk er IKKE interesserte i CV-en din. Si gjerne noe som gjør at folk får tillit til deg, men det beste er at tilliten skapes underveis i presentasjonen. Du reduserer tilliten ganske så effektivt ved å bruke tid på å fortelle om alt du har gjort som gjør deg så flink i stedet for å vise det. Snikskryting og falsk ydmykhet avsløres også ganske så kjapt. Kutt ut ting som "De fleste i salen kan sikkert mer om dette enn meg" hvis du åpenbart kan mer om det enn de fleste.
7. Ikke si at du har dårlig tid!
Stå i mot!!! "Nei, nå begynner vi å få dårlig tid så jeg rekker ikke gjennom alt" ... "Må bare kjøre raskt gjennom de siste 56 slidene her fordi vi har så dårlig tid" ... "Skulle helst hatt to dager på dette og ikke to timer" ... Publikum driter i dette. De driter i alt du ikke fikk tid. De vet ikke hva de gikk glipp av — hvis ikke du gjør dem oppmerksom på det. Selv om man øver er det vanskelig å beregne tiden ting tar. Når tiden din er ute sier du "Takk for meg. Dette var det jeg hadde"
8. Slidene skal forsterke budskapet, ikke være budskapet
Ok. Skulle ikke si så mye om slider, men klarte ikke å la være. Her er noen tips:
Det har ingen funksjon at det står det samme på sliden som det du sier. Det virker bare rart.
Bilder? Ja, bruk gjerne bilder, men i 98 prosent av tilfellene gir det ingen ekstra verdi med stock photos.
Komplekse figurer ER komplekse figurer. De må forklares grundig eller kuttes ut. At du har laget en kompleks figur eller funnet en på nettet er ikke interessant i seg selv.
Maler er fint, men personlig liker jeg mye bedre variasjon. At det dukker opp animerte GIFer i presentasjoner er veldig populært for tiden og er veldig effektive for å suge til seg all oppmerksomheten til publikum. Så er du interessert i at folk heller skal lete etter nye aspekter ved Seinfelds ansiktsuttrykk enn å høre på det du sier så sleng inn flere GIFer.
Epilog
Hvordan havnet jeg bak kateteret foran 700 studenter? Jeg gikk Hovedfag i Psykologi ved NTNU og kopierte eksamensoppgaver for å tjene noen ekstra slanter. Siden jeg stod der i timesvis ved kopimaskinen fikk jeg fort spørsmål om jeg kunne hjelpe til med andre ting. Vaktmestertjenester, litt IT-support og en dag under lunsjen med de ansatte var det noen som spurte om noen visste om noen som kunne undervise i psykologiemner på Ex.Phil. Tja, jeg kan jo være denne noen, tenkte jeg og én måned senere stod jeg altså foran studentene. Det gikk greit. Var ikke sååå mange som forlot salen etter første 45 min. Og husker fortsatt blandingen av lettelse, glede, stolthet, adrenalin og alt mulig da jeg feiret med en colabrus fra automaten utenfor auditoriet.
Kommentér