Siden vi startet en av de kanskje viktigste debattene vi dessverre må ha i bransjen føler vi et visst ansvar for å sette et foreløpig punktum. Det er snart ferie og debatten har i mine øyne blitt både personlig og unødvendig krass. Med sommerferien rett rundt hjørnet bør vi ha en våpenhvile på plass. Vi får heller fyre opp igjen bålet over sommeren.

Det er ikke alltid jeg er skråsikker. Noen ganger er jeg det imidlertid. Jeg er helt sikker på at det er feil å ta de tallene ANFO har brakt til torgs med en klype salt. Jeg tror det er feil strategi å lukke øynene og stikke hodet i sanden. Hvis så mange sier det er et problem så er det et problem. Det er dessverre relativt mange som sier at forholdet mellom annonsør og mediebyrå har et betydelig forbedringspotensial. Da må vi løse det. Punktum! Det hylekoret det henvises til i Mediebyråforeningens siste kommentar er for øvrig ANFO sine medlemmer og mediebyråenes kunder!

Jeg synes ikke noe om en slik måte å omtale våre medlemmer og mediebyråenes kunder på.

Les også: - Vet du hva du prater om, Peder?

Les mer: - Ordkrigen i mediene har ikke ført frem

Det er heller ikke slik at ANFO hiver ut tilfeldige tall fra en tilfeldig undersøkelse. Vi har løpende samtaler og diskusjoner, nettverksgruppemøter og konferanser hvor disse utfordringene dukker opp gang på gang. Tro oss på at summen av inntrykk og erfaringer herfra bygger oppunder det som fremkommer av tall. Vi har svært reelle utfordringer!

Ingen beklager det mer enn oss at situasjonen ikke har blitt bedre. Vi så antydninger til forbedring i fjor men det har nå gått noe tilbake igjen. Kan vi ikke bare enes om at vi har en utfordring og deretter jobbe for å løse dette? Ingen i bransjen er tjent med en usaklig debatt som knapt nok erkjenner at vi har en utfordring.

Når mistroen er stor overfor en partner som oppfattes som en viktig rådgiver, er det enda viktigere å ta tak i utfordringen.

Vi har alle våre hatter og agendaer. ANFO sin agenda her er rett og slett å belyse og sette fokus på de utfordringene våre medlemmer har i det digitale markedet og i sine byrårelasjoner. Analyserapporten DSAR (Den Store Annonsør Rapporten som bringer tallene til torgs) er en del av dette arbeidet. For alle annonsørenes samarbeidspartnere er dette et fantastisk verktøy for å bli bedre.

Mediebyråforeningen har sin agenda som blant annet er å bygge mediebyråenes omdømme. Starcom har selvsagt også sin agenda som helt sikkert vil være noe i retning av vekst og markedsandeler som et økonomisk sunt selskap med fornøyde kunder. Det Starcom gjør i denne debatten er jo faktisk å erkjenne at de, og vi, har noen utfordringer som må løses. Og at tillitt er ganske avgjørende. «Det er vårt ansvar å forvalte rollen som annonsørens nærmeste partner på en proaktiv og troverdig måte», sier de. Det synes vi faktisk er ganske prisverdig.

I vår første kommentar presenterte vi følgende paradoks; «Vi stoler ikke helt på mediebyråene, men samtidig oppgir omtrent halvparten at mediebyråene er våre viktigste partnere. Er det slik at mediebyråene kanskje litt urettferdig får skylden for alt som går galt i den digitale annonseøkonomien?»

Vi ser at både Mediebyråforeningen og Starcom tar tak i dette. Det er helt naturlig at et mediebyrå tar dette til inntekt for seg og sin bransje!

Jeg vil tolke dette paradokset dit hen at utfordringen vår faktisk er enda større. At mistroen er stor overfor rådgivere som ikke betraktes som sentrale er ikke nødvendigvis så ille. Når mistroen er stor overfor en partner som oppfattes som en viktig rådgiver, er det enda viktigere å ta tak i utfordringen!

Når det gjelder løsninger er jeg heller ikke sikker på om det er et møte mellom to foreninger som er den eneste resepten. At ANFO setter problemet på agendaen tror jeg er riktig. At vi kan debattere på sak også. Jeg er også ganske sikker på at løsningen ikke er at Mediebyråforeningen som de selv sier; «er mer synlige enn noen gang og jobber aktivt med aktuelle problemstillinger og utfordringer som f.eks. GDPR, bransjeglidning, kurs og kompetanse, bransjens omdømme og selvsagt også programmatiske kjøp.»

Dette er fint for foreningen, men har svært lite med de utfordringene vi her diskuterer å gjøre.

Jeg tror løsningen ligger i den daglige dialogen mellom kunde/annonsør og deres respektive mediebyrå. Her må kunden kreve fullstendig transparens og forlange tydelige svar. Og byrået må levere dette! Helt uavhengig av om kunden er med i ANFO eller mediebyrået med i Mediebyråforeningen.

Vårt bidrag i denne viktige debatten er og vil være at vi regelmessig setter en ekstra lyskaster på utfordringen.