Mens konsulenter, byråer og eksperter av alle slag diskuterer hvilket sosialt eller usosialt medium som er mest dødt sitter vi alle midt oppe i en revolusjon. Avstanden mellom konsument og leverandør er i ferd med å bli en kort samtale, noen ord og mengder med kunstig intelligens.

Du går inn døra til leiligheten din. Temperaturen ute er en iskald vinterforferdlighet, men inne er det akkurat slik du elsker det. Lyset ble slått på i det du skrudde om nøkkelen, kaffetrakteren begynte å putre ferdig da du lukket døren. I det du har satt fra deg kofferten fra reisen ringer det på døren med maten du elsker på torsdagskvelder fra din favorittrestaurant. Stemmen fra din kunstige intelligens minner deg på at fotballkampen begynner om et kvarter. Du sier takk og ber om at badet skal være klart til ti minutter etter kampen. Det er bare å sette seg ned i sofaen med nytraktet kaffe, maten og en følelse av at noen tenker veldig bra på dine vegne.

Veldig mye før enn du aner, tror eller fantaserer om vil dine nye venner hete Alexa, Google Home, Apple Homepod eller noe vi foreløpig ikke kjenner. Kunstig intelligens plassert ut i de tusen hjem, men også i millioner av bedrifter. Følelser vil bli erstattet av faktabaserte avgjørelser som er unikt tilpasset deg, behovene til ditt firma og situasjonen akkurat da og når.

Vi vil bruke kunstig intelligens som vår viktigste rådgiver. Vi vil spørre bilen vår om hvor det er billigst bensin, best burger eller koseligste hotell. Bedriftens kunstige assistent vil gi råd om innkjøp av toalettpapir og prising, mens vi hjemme får assistenter som bestiller opp flere oppvasktabletter enn vanlig fordi du har en kalenderoppføring som heter fest hjemme til helgen.

Den oppvoksende generasjonen vil gå fra å få Siri eller Alexa til å hjelpe med leksene til familier som bruker tiden på andre ting enn handlelister eller justere termostaten for å spare strøm.

Glasshusene merkevarer sitter i er allerede så gjennomsiktige at ærlighet er eneste utvei for å overleve i lengden.

For firmaer som skal nå sluttbrukeren er det ikke en forandring, men en revolusjon kanskje ulik noe vi har vært vitne til. Veien dit har vi begynt å legge. Om noen år vil vi ikke lenger snakke om innholdsmarkedsføring, bare markedsføring. All markedsføring vil være innholdsrik, og faktabasert. Glasshusene merkevarer sitter i er allerede så gjennomsiktige at ærlighet er eneste utvei for å overleve i lengden.

Den direkte kontakten med kundene har blitt viktigere, og selv om vi handler mye på nett så er over 88 prosent av all handel fortsatt i fysiske butikker. Merkevarene vil ikke dø, men rollen vil være veldig annerledes. Merkevarene må være eksperter innenfor sine produktområder, og være de beste til å gi gode råd og faktabasert informasjon som kundene ønsker. Godt innhold, relevant og nyttig. Når noen spør den kunstige intelligensen om noe bør det være merkevaren som svarer om produktet med fakta.

Der utfordringen ligger er at vi kommer til en verden hvor det beste produktet vil vinne. Den kunstige intelligensen vil kjøpe de beste oppvasktablettene til din oppvaskmaskin ved å analysere enorme mengder av data om vann, tusenvis av andre installasjoner og kjøp til samme maskin og ditt forbruk. Om det er Yes, No eller Sun MegaUltra bryr ikke den kunstige intelligensen seg om i samme grad.

Mulighetene for markedsførere er større med proaktiv planlegging med sannsynlighetsberegninger for hva som skal skje, istedenfor reaktiv markedsundersøkelses-logikk. Det blir lettere å segmentere, velge medier uten mellomledd og byråer og raskere å komme i kontakt med kunden.

Utfordringen er å gjøre det enkle bra nok. Det å basere samtalen på fakta, og ekte følelser. For de fleste norske merkevarer er det en lang vei å gå.

Pål Nisja-Wilhelmsen er direktør for innovasjon og forretningsutvikling i Nettavisen.