Først av alt; jeg elsker zombier. Disse hjernespisende, levende døde. Elsker det og kan binge en hel natt når det kommer en en ny sesong av «The Walking Dead». Men de siste par årene har det kommet en ny type zombier og de er langt mer skremmende; nemlig shoppe-zombiene. Disse lokkes ikke ut til lukten av hjernemasse, men av lure-tilbud og oppkonstruerte shoppedager.

Bakteppet for denne historien er ikke en gal professor hvis forsøk i laboratoriet førte verden ut i apokalypsen, nei her lurer det noe langt mer familiært. Bak i kulissene sitter nemlig direktører, markedsfolk og andre som vet nøyaktig hva som skal til for å gjøre normalt oppegående mennesker til siklende shoppe-zombier.

Black Friday har fremstått som selve helligdagen for de levende døde. Og jaggu er det en svart fredag, for på denne dagen flommer de ut av sine hjem til nærmeste storsenter hvor de lunter rundt i halvmørket før åpningstid. Blodtørsten har i tillegg til fornuften også tatt rotta på førlighet i armer og bein. Disse fryser ikke. Og så åpnes dørene og kampen starter. Nå er det bare å komme seg inn å sikre seg varer man ikke trenger til priser som du uansett kan få til minst like gunstig pris på nettet resten av året. Men det betyr ikke noe, det er Black Friday og de glorete reklameplakatene med sine uimotståelige prisbomber ble for mye å takle. Blodsuget ble for stort. Man kan nær sagt høre en direktør-variant av dr. Evil sitte å hyrr-hyrre på et kontor et eller annet sted høyt oppe på trygg avstand.

På denne dagen flommer de ut av sine hjem til nærmeste storsenter hvor de lunter rundt i halvmørket før åpningstid.

Etter å ha kommet hjem med et litt bedre fjernsynsapparat til fordel for fjorårets modell som funker nesten like bra og er like stor senker roen seg. Kanskje blir det tid til refleksjon; «trengte jeg virkelig denne?» Eller at handelsstanden tenker; «Hadde vi overlevd som bedrift uten å bidra så aktivt til kjøp- og kast-samfunnet?»

Dette er i sannhet et spørsmål vi alle burde stille oss. Rovdriften på planeten er mer skremmende enn den aller mest bloddryppende blockbusteren fra Hollywood og regninga på den virkelige prisen er det våre etterkommere som må betale. Det er skummelt det. Og ganske så selvsentrert for å si det mildt.

Men det stopper ikke der. Det er tross alt lenge til jul (knappe to måneder) så dermed må det vel gå an å fôre zombiene med enda en dag der de kan kjøpe ting de ikke trenger?

Å jada. Introducing: SINGLES DAY! Jepp. Nå kan også alle single zombier komme seg ut av kjeller og loft for selvfølgelig skal de også ha en egen shoppe-dag med «helt utrolige priser» og tilbud som setter så fart på overforbruket at selv Dr. Evil tenderer til å få en dårlig smak i munnen. Men hvorfor stoppe der? Hva med GAY TUESDAY MEGASALE eller MONDAY-BLUES-SHOPPEFEST?

Når kritiske røster uttaler seg negativt om dager som Black Friday og Singles Day (grøss) så er et av forsvarskortene som dras fem at dette er et tilbud til folk med begrenset økonomi. Det blir for dumt å snu dette til en slags god gjerning. Dette handler kun om økt profitt på en allerede svulmende bunnlinje. Folk som sliter litt med å få endene til å møtes og som ønsker seg en ny krølltang eller tv kan som sagt få dette resten av året til nær sagt samme pris.

Et annet kort som dras fram, er «alle-andre-gjør-det-jo-så-da-må-vi-også-gjøre-det»-kortet. For å beskrive hvor lite fruktbar en sånn tankegang er, kan vi dra historien om unggutten John Obi Mikel som hadde skrevet under for United, men gikk for Chelsea. Saken skapte enorm furore her hjemme og avisene fulgte etter han hvor en han gikk selv om saken var drenert for ukesvis siden. På spørsmål om hvorfor de fulgte etter han svarte en Aftenposten-journalist; «For å være helt ærlig; jeg aner ikke, men de andre gjør det så da…» Nettopp.

Jeg håper og tror det blir vanskeligere å zombifisere folk i tiden som kommer. De kommer til å bli mer bevisste sitt eget fotavtrykk og i større grad stille seg selv spørsmålet om man virkelig blir så mye lykkeligere av å kjøpe et eller annet nytt - som man strengt tatt ikke har særlig behov for. Dette bør merkevarer ta inn over seg og heller snu på hælen; vis at du er en naturlig del av din målgruppes hverdag på en mer bærekraftig måte - uten å måtte ty til vulgære shoppe-fester. Gjør gjerne som Ikea og mange andre; gjør dette til dager som handler om det motsatte av bruk og kast. På lang sikt vil det også lønne seg.

Her om dagen observerte jeg noen rare lyder fra kjøleskapet. Etter nærmere inspeksjon fant jeg ut at det faktisk må byttes ut. Det har rett og slett sagt takk for seg. Selv om det blir vanskelig så skal jeg lete med lys og lykt etter den forhandleren som ikke reklamerer med Black Friday eller lignende konsepter. Disse skal få lov til å skjenke meg et nytt kjøleskap, pakket og klart med iskalde øl. Kalde, brune bjørner som skal fortæres i stillhet foran en ny episode av «The Walking Dead». Gjerne på Black Friday, som er en utmerket dag å holde seg inne på.