De glade amatørene har tatt over markedsføringen. Profesjonelle reklamebyråer tilbyr seg å jobbe gratis for Sylvi Listhaug, men hun sier nei kan vi lese i Dagens Næringsliv. Det er bedre at det ikke ser profesjonelt ut.

- For oss er det viktig at sendingene er ekte og direkte. Det må ha et personlig preg -  da får innholdet mye større effekt enn hvis det er iscenesatt i et studio, sier hennes rådgiver til avisen.

Hennes siste video har 90.000 visninger på Facebook (se under for caset Rema 1000 for hvordan slike visninger vises).

Philip Kotler har definert markedsføring som en sosial prosess der individer og grupper skaffer seg det de trenger og ønsker gjennom at det er skapt, tilbydt og fritt utvekslet med andre produkter og tjenester av verdi. Slik står det i hvert fall i den siste boken oversatt til norsk (Gyldendal Akademisk 2016, Markedsføringsledelse).

God markedsføring handler om å identifisere markedet, videreutvikle produkter og tilhørende historier. Det er å sette riktig pris, og er en viktig del av distribusjon og promotering. Reklame er en del av det, men så mye mer.

I den siste boken til Kotler er det definert noen hovedtrender. Den ene er at markedsavdelingen slik vi kjenner den forsvinner, og helhetlig markedsføring tar over. I tillegg vil det bli større avkastningskrav, mer vitenskapelig markedsføring, automatisert og mer kreativ markedsføring. Massemarkedsføringen erstattes også av presisjonsmarkedsføring (gjenfortalt på side 21 i Praktisk innholdsmarkedsføring, opprinnelig fra boken over).

Hva betyr det? Helhetlig markedsføring betyr at markedsføring er en del av hele bedriften. Det er ikke noe en markedsavdeling gjør, men noe som gjøres av alle. Fokus på målgruppen(e) må gjennomsyre alt. Hva ønsker den, og hva vil den? Hvilke behov har den? Større avkastningskrav er den delen hvor økonomene går fra kontrollerende til utøvende, man må faktisk regne på hvilken markedsføring som lønner seg og hvordan. Selvfølgelig har det vært noe slik før, men ganske ofte har det vært sagt at «vi vet ikke helt hva som egentlig fungerer.» Det vil ikke siviløkonomene godta. Ikke lenger.

Så vil ingeniørene og utviklerne hjelpe til med den vitenskapelige og automatiserte markedsføringen gjennom robotkjøp, målgrupper og datautnyttelse. Tekniske løsninger som ligger langt over forståelsesnivået til siviløkonomene som teller pengene og de fleste tradisjonelle markedsførere. På toppen av dette kommer den kreative presisjonsmarkedsføringen. Det er den Sylvis rådgiver påpeker i intervjuet i DN. Den som reklamebyråene tror de kan bedre, men som de ikke kan?

Er det slik at proffe folk, de som har jobbet med reklamen - den siste instansen av markedsføring for mange - kan dette best? Kan de bruke triksene fra tradisjonelle kanaler i nye?

- Vi kommer med mer innhold framover der Rema 1000 som avsender er mindre synlig, sa Mette Fossum til Kampanje i mai. 

Bakgrunnen var lanseringen av det som i markedsføringsmagasinet ble framstilt som et forsøk på å ta opp konkurransen med etablerte tv-kanaler. Produksjonen, Livet bak kassen, var laget av tv-produksjonsselskapet Rubicon.

Framvisningen av serien gjorde Rema 1000 på egne sider, Facebook og YouTube. Den første episoden har 94.000 visninger på Facebook, og litt over 4.000 visninger på YouTube - hvor også det linkes til fra Remas egne sider.

En videovisning på Facebook tilsier at videoen er sett i mer enn tre sekunder, den kan være automatisk satt i gang og på mobil må kun halvparten av videoen være synlig på mobilskjermen for at det telles. YouTube teller de som har satt i gang videoen, og kun etter en viss prosentandel av videoen. Videoene i denne serien er på rundt åtte minutter - noe som betyr at de 4.134 som telles som sett har i hvert fall et halvt minutt - helst mer. Det finnes mange variasjoner av tellemetodene, eller oppdateringer for å være nøyaktig. Det er dog slik at generelt kan man si at tallene til YouTube ligner mer på tradisjonelle seertall enn det man får på Facebook. YouTube har også en høyere gjennomføringsrate - altså folk som ser ferdig en video.

Om dette er tall som Rema 1000 kan være fornøyd med kan diskuteres. Det kommer helt an på målet, og kostnaden. Det er i hvert fall et eksempel på hvor proffe folk i en kanal (tv) skal lage noe for en annen (Facebook og YouTube).

Det hjelper ikke å ha noe godt å si, og si det godt - om ingen hører eller ser det.

Hvis alle kjøper egen annonser, eller produsere egen reklame og markedsføring så har vel dagens mediebyråer og reklamebyråer ingen funksjon? Om Sylvi kan lage alt selv, så hva skal hun med profesjonelle medhjelpere (med unntak av hennes dyktige rådgiver, som Nettavisen kåret til en av de viktigste på nett i Norge)? 

Om du har hoppet over mesteparten av teksten i denne bloggposten har du ikke lest definisjonen av markedsføring, som er mye mer utførelsen av noe i et sisteledd. Markedsføring krever profesjonell og strategisk forståelse av både marked, produkt, distribusjonskanaler og mye mer. Det er en kontinuerlig prosess hvor det kreves ekspertise. Mediebyråenes tradisjonelle rolle som forhandlere av best pris på tv er nok på vei bort, og kanskje vil markedssjefene kjøpe mer direkte. Det betyr ikke at ekspertisen ikke vil kreves. Det samme med reklamebyråer, de som lager et sluttprodukt. At produktene forandrer seg er en utfordring for byråene, og de gode vil overleve fordi de har en knapphetsressurs: Kreativitet.

Profesjonalitet er å gjøre noe godt, og det er det folk misforstår når de kaller det Sylvi og kompani gjør for amatørmessig, det er snarere tvert imot. Det er profesjonell bruk av et nytt medium med klare strategiske valg.

Det Sylvi har skjønt er å gi budskapet der folk er. Folk er på Facebook og nettaviser. Nettavisene skriver om det hun gjør nesten uansett, men gjerne med vrier. Da vil hun snakke direkte, og svare direkte. Sylvi har skjønt det en vi hadde møte med i fjor hos DNB ikke hadde skjønt (uttalelsen var slik: Vi har mange besøkende på våre sider i dag, mer enn nok og trenger ikke å distribuere noe av det vi gjør).

Nå skal det sies at det ikke er en holdning nok alle i banken har, men om det er det så vet jeg hvilken bank som ikke har den største merkevaren om noen år.

For Sylvi har skjønt det. Hun er større enn sitt eget parti på Facebook, og større enn Erna Solberg, Høyre, Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet sist uke - om man slår de sammen.

Former for kommunikasjon, og hvordan det løses kommer an på produkt og målgruppe, samt hva man vil si. For noen vil en papiravisannonse være riktig, mens andre bør jobbe mest med innpakningen av produktet. Valgene som tas må tas med bakgrunn i hvem, hva og hvor.

Så selv om den polerte reklamevideoen fungerte fint på tv, og kanskje fortsatt gjør det mot de som fortsatt ser tv så vil ikke det være riktig løsning for video på Facebook. Å velge distribusjon er viktig, som man også ser i caset til Rema 1000 over. Det hjelper ikke å ha noe godt å si, og så det godt - om ingen hører eller ser det. 

Hvis et mediebyrå, en markedssjef eller en rådgiver i et selskap som skal selge deg en annonse eller en ny form for hva som helst mener det er det eneste redde bør du ta den berømte klypen med salt. Slik er det ikke. Samtidig som det aldri har forandret seg så fort som det gjør nå. Du må også forandre, og det er lurt å prøve noe nytt. At den digitale reklamebransjen, kjøp av markedsføring på Internett, nå er større enn TV - og da den største i Norge - er viktig for de fleste. Det betyr at mange smarte mennesker har valgt digital markedsføring, fordi det fungerer. Vi bombarderes med budskap hver dag, og derfor er det viktig å skille seg ut med kreativitet og levere produktet der folk er. Til den millionen som leser Nettavisen hver dag. Til de hundretusener som bruker Snapchat hver time. Til de som sitter på Instagram 24 timer i døgnet. Og til de som henter papiravisen i postkassen, sjekker ut nye produkter i hylla og som hører på hva naboen sier før alt annet.

Markedsføring fungerer på Facebook, på Google og i en sikker og seriøs kontekst hos norske medier. Bare du velger å gjøre det riktig. Sylvi Listhaug lever like godt av oppslagene i VG, Nettavisen og Aftenposten som har flere lesere/seere enn hennes livesendinger, men hun gjør begge deler. 

Innlegget er noe forkortet, men kan leses i sin helhet på Nettavisen eller på Pål Nisja-Wilhelmsens egen blogg Ukorrektur der det også først ble publisert.