De digitale dommedagsprofetene snakker konstant om at vi må møte krav fra den nye omverdenen. Dessverre virker det som at de fleste i vår bransje mener at den digitale kompetansen er det eneste vi må opparbeide oss i en stadig endrende verden.

I en tid med økende globalisering, har vi i lille Norge bestemt oss for at den dagen vi skal slutte å leve av oljen, så vil det være takket være digital innovasjon. Det er sant. Men vi kommer oss ikke dit uten en erkjennelse av styrken i mangfold, og viktigheten av kulturforståelse for relasjonsbygging i den internasjonale handelen.

Nylig ble foredrag etter foredrag holdt på en konferanse om digitalisering. Innslaget om mangfold og mangfoldsledelse ble holdt av en etnisk minoritet. Foredragsholderen struttet av selvtillit, og snakket om sosialt arbeid med å få flyktninger i arbeid, og verdien av mangfold på arbeidsplassen. Foredraget tok en plutselig vending, da foredragsholderen helt uprovosert betegnet seg selv som et «sotrør». Hvordan vedkommende betegnet seg selv på scenen var jeg litt likegyldig til.

Mer problematisk ble det når foredragsholderen snakket litt til, og sa følgende; «flyktninger, sotrør, eller hva enn dere foretrekker å kalle dem». Jeg skjønner at dette var et forsøk på å benytte seg av humor, men foredragsholderen var kanskje litt for fordomsfull om sitt eget publikum? Altså, stereotypien om den hvite makthaveren i norsk næringsliv, som har en uhyre lav emosjonell intelligens når det kommer til begrepsbruken om minoriteter. Det ble ille da deler av salen lo litt med, der jeg satt så vi derimot på hverandre i full forbauselse. Denne rekken besto av folk som til daglig jobber med mangfold og inkludering.

Om man besitter en mangfoldskompetanse, så er ABC i den kompetansen å ikke omtale marginaliserte grupper med nedlatenhet.

Den vellykkede overgangen til den fjerde industrielle revolusjonen vil bero på at man benytter seg av mangfoldskompetanse i praksis. Det er på tide å etablere språkbruk og sosiale koder i norsk næringsliv som manifesterer den absolutte verdien i mangfold. Kulturforståelse og mangfoldskompetanse bør forstås som en selvsagt del av digitaliseringen.

De siste tiårene har digital teknologi også omgjort kulturforståelse. Nye former for kreasjon, produksjon, distribusjon, tilgang og deltakelse har revolusjonert utallige mange industrier, for eksempel bokutgivelser, musikk og film. Endringene har brakt med seg både muligheter og utfordringer til kreative bransjer. I praksis betyr dette at vår evne til å skape globale, tverrkulturelle og universale produkter «skreddersydd» for forskjellige kulturer og markeder vil definere vår suksess. Mangfoldskompetansen er derfor minst like viktig som den digitale kompetansen. Joda, kunstig intelligens diagnostiserer bedre enn leger, og skriver like gode nyhetsartikler som journalister. Jeg kan tro på dette, men kunstig intelligens kan ikke snu kultur, historie og forbrukerens egenidentitet på hodet. Vi skal fortsatt handle og forhandle med andre, langt borte, med et annet verdisett enn vårt eget. Mennesker skal fortsatt være beslutningstakere, med sine følelser, og med sin kulturelle arv og stolthet

Og her har du problemet i vår bransje, vi begynner nå å bli innforstått med behovet for mangfoldskompetanse, som er en mangelvare. Men i motsetning til det mange tror, er det ikke det samme som å ha mangfold på arbeidsplassen, eller i kundelisten. Det er flott med mangfold i arbeidsstokken, men det er først og fremst et grep som kan fremme innovasjon og kreativitet, i tillegg til lønnsomhet i markedet hvor ansettelsene foregår. Mangfoldskompetansen handler om mye mer. Det er så paradoksalt, altså å holde foredrag om viktigheten av mangfold, samtidig som man uttrykker en så stor likegyldighet til at flyktninger kan adresseres med det som historisk sett har vært et av de mest brukte rasistiske ordene i Norge. Om man besitter en mangfoldskompetanse, så er ABC i den kompetansen å ikke omtale marginaliserte grupper med nedlatenhet.

Omdømmebygging har i stigende grad blitt et sentralt fagfelt innen kommunikasjonsfaget. God omdømmebygging bunner i en bærekraftig visjon rundt verdier som likeverd, likestilling, inkludering og mangfold. Et annet delelement er kommunikasjon som bygger renommeet til organisasjoner og deres virksomhet, også kalt Goodvertising. Thomas Kolster, forfatter av boken «Goodvertising» forklarer det slik; «If brands start caring about people, people will care about them. It's that simple». Goodvertising handler om å kommunisere det sosiale ansvaret og engasjement selskapet har, om å forandre folks liv til det bedre, og om en forretningsførsel drevet av etiske vurderinger. Sett i lys av internasjonal handel og fremtidens Norge, må dette forstås i en global kontekst, en forståelse om forskjellige markeder, og verdigrunnlaget til de aktørene som driver disse markedene fremover.

Derfor er en av de største utfordringene i vår bransje at mangfoldskompetanse ikke tilbys på våre utdanningsinstitusjoner, på lik linje med digitalisering og innovasjon. Jeg skulle ønske at vi hadde nyutdannete arbeidstagere, som ved siden av den tradisjonelle PR- eller markedsføringsutdannelsen, også hadde formell kompetanse innen multicultural marketing, flerkulturelle markeder, tverrkulturell forståelse og konsekvenser i markedet som følge av negativ retorikk, vinkling og stereotypier. Da hadde vi garantert kunne drevet frem mer inkluderende kommunikasjon, og handel som krysser landegrenser og tilhørende kulturer. Kanskje hadde vi også unngått en likegyldighet til at flyktninger kalles for sotrør, og unngått at vi som organisasjoner frastøter oss potensielle handelspartnere og kundegrupper. Skal vi leve godt etter oljen, må vi få hodet opp av sanden, og omfavne mangfoldskompetansen. Spørsmålet er hvilken av de relevante utdanningsinstitusjonene som vil være først til å implementere dette, kanskje Handelshøyskolen BI, eller Høyskolen Kristiania?