Trenden av innsamlingsaksjoner på sosiale medier fortsetter å øke  og gjerne bak lukkede Facebook-grupper der det spørres etter pengedonasjoner og klær til ulike formål. Line Konstali er kommunikasjons- og administrasjonsrådgiver hos Innsamlingskontrollen, og mottar stadig oftere henvendelser fra brukere som er usikre på hvem de kan stole på.

- Vi mottar henvendelser fra folk som har blitt invitert til disse gruppene. De er usikre på om det er lurt. Vi synes engasjement på grasrotnivå er veldig positivt, og det kan godt hende flertallet har gode hensikter. Likevel skal man som giver etterspørre dokumentasjon på at pengene faktisk går til en god sak, sier Konstali. 

Andre og mer vellykkede innsamlingaksjoner er for eksempel en kampanje for Barnekreftforeningen som skal ha samlet inn flere millioner kroner og det med ukjent opphav, i tillegg til fjorårets mye omtalte innsamlingsaksjon til Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) regissert av reklamebyrået Anorak og med Kristoffer Joner i hovedrollen. 

- Svært bekymringsfullt
Det finnes ingen lovbestemmelser i Norge som direkte regulerer hvordan en pengeinnsamling skal foregå, og det blir dermed stiftelsen Innsamlingskontrollen sin jobb å gi trygghet for at innsamlingsvirksomhet drives forsvarlig og at pengene går til det formålet som er oppgitt.

- Det er positivt med engasjement og giverglede, men vi er samtidig bekymret for at flere blir lurt. Vi har mottatt en økning av klager på dette feltet i 2017, sier Konstali. 

Hun sier hun «stusser over hvor lett folk hiver seg på slike initiativ».

- Etablerte organisasjoner, som har ansatt folk med høy faglig kompetanse og som kvalitetssikrer og driver med antikorrupsjonsarbeid blir beskyldt for å «bruke alle pengene på administrasjon», mens en nabo som samler inn penger og klær til et ukjent barnehjem i for eksempel Romania får tillit. Dette er svært bekymringsfullt.

Bekymret:

- Det kan dukke opp personer som ikke har rent mel i posen, ssier en bekymret Line Konstali i Innsamlingskontrollen.

Oppfordrer til mer varsomhet 
Hun påpeker at det kan være vanskelig å vite hvilke organisasjoner eller privatpersoner som driver ærlige innsamlingsaksjoner.  Ifølge Innsamlingskontrollen er det et gjennomgående trekk ved slike Facebook-aksjoner at det mangler kontroll og foreligger liten informasjon om pengebruken. På Innsamlingskontorets hjemmesider har de opprettet en «OBS-liste» over organisasjoner de advarer givere å donere til.  

Hele «OBS-listen»  finner du her.

- Vi ser både gode og dårlige eksempler på organisasjoner som er små og drevet av ildsjeler. Men de som driver de små godt har faktisk ofte en bakgrunn som gjør at dette er noe de får til. Flere har jobbet i bransjen selv, noen andre har kvalifikasjoner som kan komme den slags arbeid til nytte. Den gode vilje er ikke alltid nok.

- Aktører på OBS-listen driver mer organisert og når ut til mange flere. Dette gjelder små, lokale initiativ som i utgangspunktet er ganske uskyldig. Men innimellom kan det dukke opp personer som ikke har rent mel i posen, sier hun. 

- Hvilke faretegn bør vi se etter i en innsamlingskampanje?

- Manglende åpenhet. Ikke gi pengene dine til de som ikke vil vise dette. Vi kan bare gå god for organisasjoner med godkjent-stempel. Når det gjelder små tiltak på Facebook spør du etter kontoutskrift og kvitteringer. Vi oppfordrer giverne til å være varsomme og ikke hive seg på alt ukritisk.

- Hvis man antar at man har blitt lurt, hva gjør man?

- Du kan be om å få pengene tilbake. Hvis ikke dette gjøres, synes jeg man skal anmelde forholdet til politiet.

- Positivt med reklamebyråer
Selv om Innsamlingskontrollen ser ut til å være kritisk til kampanjer på grasrotnivå, så synes reklamebransjen å gå helt fri. Tidligere har stiftelsen uttalt seg positivt om denne type aktivitet når det har vært arrangert av reklamebyråer. Da reklamebyrået Anorak brukte Facebook-profilen til skuespiller Kristofer Joner for å få flere givere til NOAS, splittet det befolkningen og flere ønsket å få pengene sine tilbake etter det kom frem at det ikke var Joner selv som hadde postet innlegget.

Les også: - Bryter ikke etiske retningslinjer

- Hvis tanta på Toten henger opp en lapp på nærbutikken sin, samler man kanskje inn 5.000 kroner, men hvis Trigger gjør samme kampanjen samler de kanskje inn flere millioner. At et reklamebyrå gjør en slik jobb gratis er utelukkende positivt så lenge de ikke krever noen motytelser. Jeg ser på det som en samfunnsnyttig tjeneste gjort av næringslivet, sa Konstali til Kampanje under Facebook-kampanjen november i fjor.

Les også: PR-topper: - Nå må Joner komme på banen