Donald Trumps valgseier kom overraskende på mange. Nå går de amerikanske meningsmålernes organisasjon i seg selv og slår fast at noe gikk galt med målingene som viste Clinton-seier.

Flesteparten av de nasjonale målingene før valgdagen la for stor vekt på det som så ut til å være et svært lite overtak som Hillary Clinton hadde på Donald Trump. Mange trodde hun kom til å vinne valget.

- Målingene tok helt klart feil denne gangen, heter det i en uttalelse fra interesseorganisasjonen American Association for Public Opinion Research.

Foreningen analyserer etter hvert valg målingene. En komité i foreningen er nå i gang med å studere årets situasjon. Blant annet skal følgende spørsmål følges opp: Hvor mye bommet instituttene? Var Trump-velgerne tilbakeholdne med å stille opp, eller la de skjul på at de egentlig ville stemme på ham? Var utvalget av dem som har besvart målingene, korrekt? Ble det gjennomført for få målinger på delstatsnivå?

Unøyaktighet
Den republikanske valgeksperten Whit Ayres mener mange, inkludert ham selv, antok at velgerne ikke ville la tvilen komme Trump til gode, siden Trump ikke hadde vært i ledelsen tidligere. Men i valgkamper der en kandidat ligger under 50 prosent på målingene, er det ofte slik at velgerne til slutt støtter denne kandidaten og gir vedkommende økt oppslutning, påpeker han.

Courtney Kennedy ved Pew Research Center mener målingene viste systematisk overrepresentasjon av Clintons støtte, og tilsvarende underrepresentasjon for Trump. Folk forventer for mye av slike målinger, mener hun, og sier at målingene uansett ikke er laget for å kunne gi helt nøyaktige resultater.

Direktør Lee Miringoff ved Marist College Institute for Public Opinion mener snittmålinger ofte kan gi et feilaktig inntrykk av hvem som leder.

- Man tar upresise estimater og blander dem i håp om å fjerne feil, sier han.

- Mangler verktøy
Visepresident Claudia Deane ved Pew Research Center mener mange tradisjonelle metoder sliter med å tilpasse seg ny teknologi og nye kommunikasjonsformer. Analytikerne forsøker å finne måter som gjør dem i stand til å foreta nøyaktige dykk inn i sosiale medier eller å se på andre indikatorer for å gjøre telefon- og nettundersøkelser mer nøyaktige. Men verktøyene er ennå ikke på plass, forklarer Deane.

- Meningsmålingene forsøker å forutsi valgresultatet. Dette gjør vi i et land der velgerne er fordelt 50-50. Målingene er ikke utviklet for å klare en slik presisjon. Det er ingen unnskyldning, men et matematisk faktum, sier hun.

Skeptikere
Historieprofessor Allan Lichtman ved American University, som var blant de få som mente målingene ga feil bilde, og som spådde at Trump ville vinne, utviklet i 1981 en egen modell. Den bruker historie som retningslinje, ved å besvare 13 spørsmål som økonomiske indikasjoner, militære feilsteg og militære suksesser, sosial uro og tredjepartskandidater. Hans modell har hver gang vist seg å være korrekt.

- Meningsmålinger er ikke prognoser. De er øyeblikksbilder som blir misbrukt som om de var prognoser, sier han.

Statistikkguru Nate Silvers nettsted FiveThirtyEight har også stilt seg skeptisk. Silver sa etter valget at de siste målingene gjenspeilet flokkmentalitet, og at meningsmålingsinstitutter som kan ha funnet tall som skilte seg ut, la disse i skuffen av frykt for at de var feil.

Les også: - Blir ransakelsestid for bransjen