Jeg er ingen forkjemper eller talsmann for tradisjonelle mediekanaler og massekommunikasjon - men er det ikke ganske logisk at man først og fremst benytter seg av medier som bidrar til å nå ut til flest mulig potensielle kjøpere? Til en lavest mulig pris?

I møter med representanter for både reklame- og mediebyråene har jeg i det siste opplevd en økende frustrasjon rundt det kontinuerlige jaget relatert til digital markedsføring. Allikevel jatter de med. Annonsørene forventer jo at digitalt innhold og en digital strategi skal stå sentralt i en kampanje i 2016. En kampanje uten et digitalt nav er gammeldags, ja til og med bakstreversk kan det virke som. Og det kan man jo ikke være bekjent av!

Det er tydelig å se hvor viktig det digitale har blitt når man ser på antallet jobb-utlysninger som eksplisitt fokuserer på behovet for denne nye kompetansen. Det er vanskelig å være uenig i at det er fornuftig med kandidater som har fulgt med i timen, men er det gitt at skarpskodd kunnskap på det digitale området er oppskriften på suksess? Eller handler det kanskje vel så mye om å forstå hvordan man mest effektivt skal nå ut med sitt budskap i en stadig mer komplisert mediemiks?

Det har ledet meg til å ta et byte-lite oppgjør med den digitale flokkmentaliteten.

Og hvis det er én ting jeg har fått erfare, så er det at et rent digitalt løp er langt fra riktig for alle merker og bedrifter, selv om byråer, eksperter og medier ikke snakker om annet.

For mange er den digitale utviklingen både riktig og nødvendig. Innovative løsninger åpner opp nye muligheter for å dramatisere og kommunisere, som kan styrke sannsynligheten for å nå ut og påvirke med ens viktige budskap. Som markedsfører i et større norsk merkevareselskap har jeg gjennom de siste årene hatt privilegiet av å eksperimentere med flere nye tilnærminger, jobbet med noen av de beste i bransjen på området – og dermed hatt anledningen til teste og lære mer enn mange. Og hvis det er én ting jeg har fått erfare, så er det at et rent digitalt løp er langt fra riktig for alle merker og bedrifter, selv om byråer, eksperter og medier ikke snakker om annet.

Jeg håper de fleste er enige i at når det kommer til markedsføring og kommunikasjon så handler det grunnleggende om å 1) forstå hvem som er deres potensielle kunder, og 2) legge en strategi for hvordan man mest effektivt kan nå ut til, og påvirke adferd hos disse. Det kan dessverre virke som at litt for mange i dag begynner i den andre enden og tenker at de bare må være tilstede i digitale medier. I hvert fall diverse sosiale plattformer, for der kan man jo ha en dialog med forbrukeren – og det er essensielt i disse dager - har man blitt fortalt. Og så blir det strategien som gir føringer til alt annet, i stedet for å forstå hvilken rolle det digitale kan ha i en helhetlig mediestrategi. Resultatet blir alt for ofte irriterende støy i nye kanaler, i stedet for nyskapende og mer effektiv kommunikasjon.

Det meste av dagens markedsføringspraksis er bygget på teori, og i mindre grad empiri. Bransjeeksperter og teoretikere får mye plass og blir veldig ofte hørt når nye meninger luftes og holdninger presentert. Dette er kanskje også mye av grunnen til at det har vært mye flokkmentalitet innenfor marketingfaget. Det er lett å la seg påvirke av svulstige påstander og god historiefortelling – det er jo ironisk nok mye av det markedsføring handler om.

Jeg tror det ville gagne mange av oss om vi fremover kan forholde oss litt mer kritisk til hypen, utfordre ekspertene i litt større grad, og sist men ikke minst være veldig bevisst på hva som er mest effektivt for å nå målene dine. Bryt ut av flokken og tenk selv.