Våren 2015 begynte jeg på min spesialisering innenfor digital markedsføring. Første oppgaven vi fikk utlevert var å opprette et domenenavn inne på WordPress og designe en egen blogg.

Det er bare drittunger som blogger. BLOGG???????? tenkte jeg, hva slags barnestudie er det egentlig jeg har meldt meg på? Her går jeg på høyskolen og er stolt av det, så skal jeg skjemmes ut ved å ha en egen blogg. Man kan si at jeg var lettere forbannet, ikke lettere forbannet vi kan heller understreke ordet «rasende». Tankene mine spant rundt i hodet, om hvordan jeg skulle få byttet studiespesialisering. For jeg skulle i hvert fall ikke ha en spesialisering innenfor noe som var så tullete og useriøst.  Dette var mine tanker om bloggere, før jeg visste bedre:  

  • Unge jenter med fritidsproblemer, som er ekstremt selvsentrerte
  • Bloggere skriver kun om sminke, hår, trening og veskehunder
  • De er litt «dumme» (ikke bare litt heller, de er totalt tette i pappen)

Nå startet mine ringerunder rundt til andre jeg kjenner for å sverte Markedshøyskolen. Hvordan kan en seriøs høyskole som Markedshøyskolen, si at sine studenter burde blogge? Og hvem er egentlig denne useriøse læreren Karl Philip Lund, som har bedt oss om å blogge? På dette tidspunktet hadde jeg ikke store tiltroen til Karl Philip og tenkte at han var en meget uerfaren foreleser som ga oss denne idiotiske bloggoppgaven.

Midt oppi alt dette fikk jeg omgangssyken, så jeg rett og slett kastet opp av hele oppgaven. Det var satt en frist for når bloggen skulle være ferdig og implementert med Google Analytics, via tagmanager. Jeg gråt, kastet opp og var mildt sagt helt oppgitt av alt tullet, men ville gjøre oppgaven ferdig innen fristen. Det var den eneste muligheten jeg hadde på dette tidspunktet, for jeg kunne ikke bytte spesialisering, og stryke i et fag var heller ikke et alternativ.

Kjøp av domenenavn og opprette en blogg var ikke vanskelig, men så kom jeg til denne implementeringen av Google Analytics via tag manager. Her oppstod det problemer med koder og ingenting ville virke. Et problem blir enda større når man i utgangspunktet ikke har noe tro på det man gjør. Nå hadde omgangssyken roet seg så jeg tok med PC’en min til bror for å få hjelp, hjelp med denne JÆVLA bloggen. Når jeg kom inn døren hans, var jeg lettere hysterisk og rasende. Hysterisk for at jeg ikke fikk til det som skulle gjøres, rasende for at jeg skulle opprette en blogg. De ordene som ble sagt om blogg, bloggere og Karl Philip, kan ikke skrives ned i dette innlegget.

Min bror er født med en helt egen ro og tålmodighet, han er en av de få som takler hysteriske og sinte damer. I fortvilelse og sinne tok jeg PC’en min og slo den i sofaen mens jeg gråt og sa: «Nå virker ikke den jævla bloggen, heller.» Rolig som bror er, tok han PC’en min for å se hva som var problemet. Bror tittet bort på meg med et oppgitt blikk og sa «Bianca, har du mulighet for å bytte studiespesialisering? For her stå det, logg inn». Jeg roet meg og vi satt oss ned sammen og fant ut at Google Analytics ikke virket, av den grunnen at jeg, hadde skrevet inn en feil bokstav i en kode.

Min bror er sivilingeniør og har en høy stilling i Statoil. Jeg har alltid sett opp til han og det han utretter. På dette tidspunktet fant bror ut at han syntes det med blogg virket veldig kult, og han ville også ha en blogg. Denne kvelden laget han sin egen blogg med navnet «Enda en blogg, akkurat det verden trengte.» Når bror opprett en blogg, fikk jeg litt mer troen på det å blogge. Troen var fortsatt veldig liten, men jeg så litt lysere på det.

I klassen «Digital markedsføring» har vi virkelig sett hvor spennende det er å ha en blogg, og hva det kan føre til. Noen har fått jobbtilbud på grunn av det de har blogget om. En student skal sitte i juryen for content marketing på grunn av et blogginnlegg hun skrev, mens en annen fikk oppmerksomheten til selveste Jens Stoltenberg på grunn av et blogginnlegg han skrev. Jeg har også selv blitt kontaktet av en bedrift jeg skrev et innlegg om. Når ting som dette skjer er det virkelig gøy å blogge.

Post det du skriver på Twitter, Reddit, og andre steder hvor du treffer din målgruppe.

Hva tenker jeg om blogg, bloggere og Markedshøyskolen nå?

  • Det å blogge kan gi deg store muligheter.
  • Man får utviklet seg skriftlig.
  • Det er gøy.
  • Man kan være kreativ.
  • Det er spennende.
  • Markedshøyskolen, jeg har tiltro til dere igjen.
  • Faglig flinke folk som Karl Philip, blogger.
  • Jeg skal fortsette å blogge når dette semesteret er over.
  • Forteller andre om viktigheten av en blogg.

En venninne av meg er ferdig med et langt studium og skal starte opp en egen bedrift. Siden jeg nå har erfart kraften av det å blogge har jeg selvfølgelig foreslått at hun burde ha en blogg. Akkurat som meg i begynnelsen, var hun litt skeptisk til det med å ha en blogg. Vi satt oss ned sammen en kveld og jeg ga hun en innføring i min blogg. Da ble hun helt giret og sa noe veldig fint «Dette er jo en levende hjemmeside». Nå skal vi snart møtes igjen, og jeg skal opprette blogg for henne, og implementere Google Analytics. Denne gangen vet jeg at jeg gjør en viktig jobb, og jeg skal ikke slå PC’en hennes i sofaen. 

Til alle dere flinke Rosabloggere. Jeg leser ikke bloggen deres, men jeg er ikke innenfor deres segment eller målgruppe. En ting vil jeg likevel si til dere: «Unnskyld for at jeg har sett på dere som dumme». Nå ser jeg på dere som smarte forretningskvinner, dere når ut med budskapet til den gruppene dere representerer. Når jeg skriver dette tenker jeg spesielt på Sophie Elise. Denne jenta har flere lesere på sin blogg i løpet av dagen, enn det lokalaviser har på en uke. Du har også vist at du engasjerer deg i mer enn sminke og hårprodukter. Dere rosabloggere, kan mye om teknologi, design, foto og markedsføring, det er mange som har mye å lære av dere.

Nå må jeg løpe til jobben, selv om jeg gjerne skulle sittet her og blogget enda lenger.