Når uttrykk og symboler plutselig blir allemannseie ser noen ofte en mulighet til å tjene penger med en varemerkeregistrering. I USA skjedde dette blant annet med «Occupy Wall Street» under demonstrasjonene i New York, og «Boston Strong», et slagord til støtte for ofrene for Boston Marathon-bomben i 2013.

Her hjemme ble det kombinerte merket «IDA», med en avbildning av IDA-fossilet, søkt registrert av et postordrefirma uten tilknytning til oppdagelsen.

Allerede 8. januar i år, dagen etter terrorangrepet i Paris, mottok Benelux-landene en varemerkesøknad for ordmerket «Je suis Charlie». Søknaden er siden blitt trukket etter massiv motbør. 9. januar ble merket søkt i USA. Så langt har ikke Patentstyret mottatt noen søknad.

Ideen om å tjene raske penger på varemerkeregistreringer er sjelden god. Den bygger på en mangelfull forståelse av hva varemerker er og hvilket vern de gir.

For det første er det usikkert om Patentstyret vil godta og registrere merket. Varemerker er kjennetegn som skal identifisere opphavet til varer eller tjenester. Ved å registrere varemerket får du enerett på å bruke merket som kjennetegn for varene og tjenestene som utpekes i søknaden.

For å registreres må derfor merker være egnet til å angi et opphav for varene og tjenestene det søkes for. Det er tvilsomt om «Je suis Charlie» vil oppfattes som en angivelse av opphavet til varer som til eksempel t-skjorter. Teksten vil vel så gjerne oppfattes som en støtteerklæring til de omkomne, ikke en angivelse av hvem som har laget t-skjorten. Begge de nevnte amerikanske merkene ble i sin tid nektet registrering med en tilvarende begrunnelse.

Graden av særpreg vil variere mellom ulike varer og tjenester. Det kan dermed ikke utelukkes at merket har særpreg for andre varer eller tjenester. De varene og tjenestene merket «Je suis Charlie» kan tenkes å tilføre kommersiell verdi, vil imidlertid være nettopp de varene og tjenestene merket mangler særpreg for. Resultatet er at merket i høyden er registrerbart for enkelte varer og tjenester det ikke tilfører verdi. I sum er utsikten dermed dårlig for et lønnsomt resultat.

Et annet mulig registreringshinder er offentlige interesser og moral. EUs registreringsorgan, OHIM utaler seg normalt ikke om enkeltmerker, men har gjort et unntak for «Je suis Charlie». I en pressemelding uttaler de at «Je suis Charlie»-registreringer trolig vil stride mot offentlige interesser eller moral og nektes på dette grunnlaget. En tilsvarende begrunnelse kan også tenkes her i Norge.

Videre vil en eventuell registrering ofte gi et annet vern enn søkeren ser for seg. Registreringen gir ikke enerett til å bruke de registrerte ordene eller figurene som sådan, kun enerett til å bruke varemerket som kjennetegn for varer eller tjenester i næringsvirksomhet. I praksis vil eneretten veies mot andre rettigheter som ytringsfrihet og prinsippene i opphavsretten. Det er vanskelig å dra en klar grense for hvilken bruk en varemerkeregistrering gir enerett til. Det er imidlertid langt fra sikkert at innehaveren av et «Je suis Charlie»-merke til eksempel vil kunne nekte andre å selge t-skjorter påført budskapet «Je suis Charlie». På samme måte vil varemerkeregistreringer av kunstverk ikke gi innehaveren en forlenget enerett tilsvarende opphavsretten, kun en enerett til å bruke merket som et kjennetegn ved salg av varer og tjenester.

Varemerker kan bli svært verdifulle og utgjør en stadig større verdi i dagens samfunn. Verdien kommer imidlertid ikke fra merket i seg selv, men fra opphavet merket angir. Det er de kvalitetene og verdiene vi knytter til varemerker som Opera Software, Grandiosa, eller Apple, som gir dem verdi.

For Naturhistorisk Museum, som faktisk selger varer og tjenester knyttet til «Ida», kunne dermed en varemerkeregistrering av fossilet og navnet hatt en verdi. Ida-varemerket postordrefirmaet søkte ble til slutt registrert og nærmer seg etter hvert brukspliktfristen. Hvis innehaveren ikke benytter merket i salg av varer og tjenester før fristen utgår, vil merket kunne slettes. Merket er nå lagt ut for salg. Om søknaden til slutt ble lønnsom vil tiden vise.

Patentstyret skal fremme verdiskaping i næringsliv og samfunn. Et av målene er «flere gode rettigheter». Det ligger store potensielle verdier i norske varemerker. Verdiene ligger imidlertid i noe så traust som å sikre varemerkene til bedriftene som leverer gode produkter og tjenester. De gode, verdifulle varemerkerettighetene sikres, men skapes ikke, med en smart søknad.