Jonas Buskop tar over som forhandlingsdirektør i Omnicom Media Group (OMG) etter Bjarte Øgrey, som blir markeds- og analysedirektør i SBS Radio. Konsernet, som ledes av Espen Klepper, representerer mediebyråene OMD og PHD og har et samlet mediekjøp på nærmere to milliarder kroner. Dermed vender Buskop tilbake til stillingen og selskapet han forlot i 2011 for å bli forhandlingsdirektør hos konkurrenten, WPP-eide Group M.

- Medieforhandlinger er utvilsomt et kjerneområde for å sikre våre kunder de aller beste betingelser i markedet. Etter en lang og grundig prosess hvor vi har lett bredt på alle sider av bordet for å få tak i den beste er jeg overbevist om at vi nå har funnet den rette. Vi kjenner selvfølgelig Jonas sin kapasitet godt fra tidligere, og at han er drømmekandidaten er noe vi ytterligere har fått bekreftet av mediehusene, auditselskap og hodejegere, sier Klepper i en pressemelding.

- Jonas har ikke bare en tydelig profil i Norge, men har med sin bakgrunn opparbeidet seg en sentral posisjon i Norden. Med sin unike erfaring fra tv og digitale medier vil han helt klart kunne tilføre oss mye på tvers av mediegrupper, noe våre kunder helt klart vil sette stor pris på, legger han til.

- Vemodig
Buskop mener selv ingen andre byrågrupperinger kan vise til samme utvikling som OMG i Norge.

- Jeg går tilbake til Omnicom fordi det er et fantastisk selskap. Når man er så privilegert å få tilbudt to fantastiske jobber på samme tid, så må man ta et valg, sier han til Kampanje, med henvisning til OMG og Group M.

Han synes likevel det er vanskelig å beskrive forskjellene mellom de to selskapene.

- Det er to flotte selskaper som gjør veldig mye bra i markedet med masse flinke mennesker. Det ene selskapet er britisk og det andre er amerikansk (WPP er et britisk selskap, red. anm), men det blir feil av meg å gå inn på detaljer når jeg skal bytte jobb. Jeg hadde det på ingen måte vondt i Omnicom da jeg var der sist, men samtidig er det vemodig å forlate Group M. Man kan ikke planlegge selv når slike muligheter skal dukke opp.

Mindre i potten
I Group M hadde Buskop byråene Mediacom, Mec, Mindshare og Maxus i porteføljen, og et samlet mediekjøp på drøye tre milliarder kroner. Det er altså en betydelig mindre pott som nå venter Buskop.

- Det er riktig. Det er to mediebyråer i Omnicom, ikke fire, og det har sine fordeler og ulemper. Men at potten blir mindre er for så vidt ikke det viktigste. I Omnicom er det fantastisk mange spennende annonsører som er kunder, som Orkla, Telenor og Coop for å nevne noen. De er blant de aller tyngste og viktigste annonsørene i det norske markedet med høy faglig kompetanse og ekspertise som man lærer mye av å jobbe med, sier Buskop.

- Teller den samlede potten mer enn enkelte kunders budsjett når man går inn i forhandlinger?

- Nei, det vil jeg ikke si. Begge deler teller selvfølgelig, kundens volum og byråets volum totalt, men det som teller like mye er hvor dyktig man er til å manøvrere seg i medielandskapet hva gjelder forhandlinger og betingelser, og hvordan man strategisk legger opp forhandlingen og hvor tro man er til sin forhandlingsstrategi.

- Går man inn i forhandlinger med hele potten, eller forhandler man på vegne av kunder?

- I Norge forhandler man på vegne av kunder opp mot mediene, men det er utvilsomt at man benytter sin stordriftsfordel for å legge ytterligere press på mediene for å få de beste betingelser. Noe annet ville vært tjenesteforsømmelse og tatt bort noe av forhandlingsfunksjonene til et mediebyrå utover det rent kvalitative.

- Teoretisk øvelse
Buskop legger ikke skjul på at rabattene ligger løst i mediebransjen.

- Det er en vesentlig rabattering i mediebransjen, sånn har det vært lenge, og det er noe alle som manøvrerer i markedet kjenner til, og sånn sett er det en teoretisk øvelse. I de to konsernene jeg har jobbet i er vi langt mer interessert i den faktiske kostnaden og avkastningen på medieinvesteringen man gjør enn i rabatt. Den største bidragsyteren til rabatt er en oppblåst bruttopris.

- Er det riktig at byråprovisjonene har økt i omfang?

- Det er flere hundre medietilbydere som opererer i markedet, og det er selvfølgelig variasjoner i provisjonene som tilbys. Det er ingen problematikk i det heller. Det varierer veldig fra mediegren til mediegren og hva slags arbeidsmengde som er involvert, sier Buskop.

- Digitale medier har høyere provisjoner enn tradisjonelle medier, og sånn har det vært fra starten av. Der er det mindre volum og høyere arbeidsintensitet, og man trenger flere mennesker til å jobbe med mindre penger. For å få en sunn økonomi i det var man enige om å sette høyere provisjoner. Man kan selv tenke seg at når flere flytter penger til digitale medier, så vil gjennomsnittet gå opp. Men det er helt rettferdig også, fordi det er mer arbeidskraft bak pengene.