Om karriereveien som ledet frem til dagens stilling som administrerende direktør i PHD, forteller Alvær at det var et helt annet yrke som opprinnelig fristet.

- Jeg trodde jeg skulle bli journalist, og studerte kommunikasjon og sosiologi. Jeg tok mediestudier i Canada, og der ramlet jeg inn på reklamesporet. Jeg likte å prøve å forstå hvilke virkemidler som brukes og hvordan de virker, sier hun i dag.

Tilfeldigheten ville at hennes første jobb ble for TV3 i London. Der jobbet hun blant annet for Jan Stenbeck og ble godt kjent med tv som mediekanal. Deretter bar det videre til Bates Media, et mediebyrå som senere fikk navnet Zenith. Her møtte hun en mann som virkelig fikk fart på karrieren.

- Det var der jeg møtte Nils Røang, som skulle starte opp OMD i Norge. Han spurte om jeg ville bli med, og jeg svarte ja. Jeg elsker sånt! Jeg har alltid følt at oppstarter tiltrekker meg. Kanskje det handler om å få på plass strukturer og bygge noe fra bunnen?

- Hva lærte du av OMD-tiden?

- OMD var veldig god på dokumentasjon og var allerede i gang med modellering. Å velge seg ut noe man skal være god på og differensiere seg på, har jeg tatt med meg videre. Den gangen fikk jeg store sko fra Nils. Jeg fikk tillit og ansvar og måtte strekke meg.

Etter fire år i OMD begynte et nytt kapittel; nemlig Red-eventyret.

- Nils fortalte meg at han hadde lyst til å starte et byrå på egenhånd. Og jeg ble med til det som ble Red. Vi så jo at det var rom for lokale byråer. Det er klart det er morsommere å gjøre ting på den måten man selv vil! Vi bestemte at vi skulle være gode på rådgivning, også satt vi der på Skøyen med en potteplante, en skrivepult og blanke ark, forteller hun.

Og hun er ikke i tvil om at hun lærte mye av det. Blant annet fikk de øvd seg litt på ydmykhet.

- Det lærte jeg av, det! I store mediebyråer er det fort gjort å bli bortskjemt når det gjelder oppmerksomhet fra mediene. Men den gangen ble vi så glade hver gang mediene ringte og ville ha møte! Og det gjorde oss sikrere på at vi kom til å lykkes, for de hadde vel ikke ringt om ikke de trodde vi kom til å få det til? Det er fantastisk å vinne kunder og det er en reise alle burde ha med seg. Så ja, man blir ydmyk av å starte på nytt med ingenting.

I de nesten sju årene hun jobbet i Red, vokste byrået fra en håndfull gründere til rundt 20 hoder.

- Jeg er glad for at jeg fikk være med på en veldig avgjørende periode, sier hun.

- Men hva skjedde egentlig da du sluttet?

- La meg hente en kopp kaffe og tenke meg om hvordan jeg skal svare på det, sier hun og reiser seg.

Marie-Louise Alvær er ikke borte lenge. Men en sving bortom kaffemaskinen og to ord med resepsjonisten og en kollega på farten rekker hun mens hun tenker. Alvær setter seg, tar en slurk kaffe før hun tar et dypt åndedrag.

- Det er jo ikke bare ett svar på det spørsmålet, sier hun.

Og fortsetter;

- I den perioden fikk jeg to barn og endte opp med å gå inn i en skilsmisse. Tiden min i Red ble preget av det, og det var jo viktigere enn det meste annet. Jeg prøvde å prioritere familien, og da ble det en konsekvens at jeg sluttet i Red, forteller hun åpenhjertig.

Hun forteller at det var ble vanskelig å finne en god jobb-familie balanse og at det etter hvert ble en utfordring.

- Hele mitt liv var åpenbart farget av det som skjedde hjemme. Også arbeidssituasjonen. Og det er vanskelig å være partner om man ikke kan ha fullt fokus, sier hun, uten å ville gå i mer detaljer rundt dette.

- Hvordan er stemningen mellom deg og Røang i dag?

- Vi har et godt forhold i dag. Han er alltid den første til å gratulere meg når jeg får ny jobb. Jeg synes vi løste situasjonen godt. Vi har nok begge den innstillingen at verden er liten og livet er kort, sier hun.

Tidligere i år ble det kjent at Red var solgt til Dentsu, og alle partnerne kunne cashe inn gode gevinster. Men Alvær dveler ikke ved at hun gikk glipp av sin del av kaka fordi hun allerede var ute av byrået.

- Nei, det er ikke bittert. Det har jeg bearbeidet for lenge siden. Man kan ikke tenke for mye på hvordan det ville vært hvis man hadde valgt annerledes. Det nytter ikke å se seg tilbake, så jeg står for alle valgene mine. Nå ble det sånn, sier hun retorisk.

Slik svarer Marie-Louise Alvær:

Det ble tre år i SF Studios, og hun understreker at hun ser tilbake på det som gode år. Kontrasten var stor fra en gründertilværelse med «bånn pinne» til en jobb med mer normale arbeidstider og en kontortid som inkluderte mye film

- Det ble noen år med mer kontrollerbar arbeidstid, ler hun og proklamerer at hun stortrivdes med å jobbe i SF.

Ett år i Schibsted markerte et come-back til mediebransjen for Alvær, og tidlig i denne jobben observerte hun trenden med influencere, og dette ledet henne videre til neste jobb med online video.

- Jeg syntes det var så gøy å være med på en start-up igjen da United Screens trengte en leder. Den gangen var det ingen som hadde hørt om multi-plattform-network. Jeg må innrømme at jeg måtte google litt selv…, sier hun.

- Det var da du laget YouTube-kanalen din, spør Kampanjes journalist. For i researchen til intervjuet ble det funnet en YouTube kanal med relativt lite aktivitet. Kun én tilgjengelig, opplastet video og fem følgere.

- Haha! Fant du den?! Eh… Nei, det tok vel ikke akkurat av, innrømmer hun.

- Men mistet du troen på influencere – var det derfor du forlot den delen av bransjen så fort?

- Nei. At jeg sluttet, hadde ikke noe med verken United Screens eller influencer-nisjen. Men jeg fant ut at jeg først og fremst er en mediebyråperson. Jeg savnet å være en del av en bredere diskusjon. Jeg hadde lyst til å ta del i et større bilde, forteller hun.

Erkjennelsen ble utløst av en telefonsamtale fra Espen Klepper i OMG.

- Det ble for fristende å vende tilbake da Espen ringte, forteller hun om tilbudet fra Klepper om å lede PHD.

For Marie-Louise inntok PHDs kontorlandskap på Frogner i januar i fjor – og fra den nokså ryddige plassen bakerst i lokalet har hun god oversikt over «flokken» på 22 ansatte.

- Det måtte være en spennende oppgave om jeg skulle tilbake til mediebyrå. Og det var PHD! Her var det lederutfordringer jeg kunne jobbe med og litt å ta tak i. Vi har allerede fått til mye og har god vind i seilene men ambisjonene om videre fart er høye, proklamerer hun.

- Hvordan skal du klare det?

- Da blir det om å gjøre å velge ut hva vi skal være best på. Jeg tror først og fremst at det handler om å finne en tydelig retning, interessante vekstområder og hva slags kompetanse vi trenger fremover for å bli ordentlig gode. Finne ut hvor vi skal og sette oss hårete mål. Dette blir kanskje veldig corporate, jeg vet det, men dette handler om å «finding a better way». Hver enkelt ansatt skal jobbe mot det. Det er dette vi har brukt tid på siden jeg startet, sier hun.

- Hva kan være eksempel på et hårete mål for PHD da?

- Jeg tenker at vi skal blir best på e-commerce i landet. Der er vi på god vei og jobber med flere spennende kunder, mener hun.

Som leder har hun også jobbet med kultur-utvikling som skal reflektere noe hun kan stå for, forteller hun.

- Det er kanskje farlig når det er sjefen som sier det, men jeg tror vi har klart å skape en «familiefeeling». Jeg mener for eksempel at det er viktig å ha det gøy og trivelig på veien. Som byrå prøver vi å være likandes folk, og å være kreative og innovative.

Når Kampanje har vært i kontakt med bransjefolk og spurt dem om å beskrive Marie-Louise Alvær, er det ett ord som de fleste trekker frem; Energisk.

- Det henger kanskje sammen med at jeg snakker litt fort, da virker jeg litt hyper. Men jeg har masse energi, og det er nok engasjementet mitt som skaper den energien.  Jeg kan engasjere meg veldig i ting – skulle nesten ønske at jeg kunne engasjere meg like mye for eksempel i egen trening.

- Men hvorfor snakker du så fort?

- Ja, si det… Opprinnelig var jeg veldig sjenert, og ville nok bli fort ferdig med det jeg skulle si, sier hun lattermildt.

- Hva slags sjef er du?

Hun drar på det. Tydelig ukomfortabel.

- Det må du jo spørre de andre om...

- Ok, men hva slags sjef ønsker du å være da?

- Jeg prøver å være tydelig, tilgjengelig og oppmuntrende. Også ønsker jeg å gi flinke folk gode muligheter for å utvikle seg.

Samtidig er hun klar over at det ikke er alle som ønsker å bli gitt store sko av sin leder.

- Ikke alle synes det er greit å få mye ansvar. Men jeg prøver å fange opp de som «rekker opp hånda» - de som gjør det, skal få vokse. Mange av de jeg er leder for i dag er i tjueårene, så jeg må passe på å gi den gjengen akkurat passe med utfordringer og gi dem lyst til å strekke seg.

- Er du en mamma for dem?

- Vel, jeg det tror jeg ikke, men jeg synes egentlig det er positivt å ha med seg litt erfaring fra den fronten. Å være mamma gjør at man lærer mye som kan overføres til ledelse. Alle mødre vet hva som betaler seg av gulrot og pisk. Og det er i alle fall ikke pisk. Jeg tenker generelt at det er godt med litt livserfaring i en lederjobb.

Hun vaier ikke feministflagget veldig høyt, men når vi kommer inn på kvinner i bransjen som den siste tiden har gått inn i sjefsstillinger, er hun tydelig i sin heiing.

- Det er godt å se at tidene forandrer seg, og godt å se at vi tør.

Hun legger ikke skjul på hvorfor hun nokså umiddelbart etter forespørselen til intervjuet, takket ja.

- Jeg stiller opp til dette portrettet slik at jeg kan få nevnt PHD mest mulig. All PR er god PR, ikke sant? Men aller viktigst; det er en fin anledning til å få skryte av folkene der inne, sier hun og nikker med hodet mot kontorlandskapet der de 22 kollegene sitter.

- Det er de som er flinke, jeg er bare en… fasilitator, avslutter hun.