VG-eide Minmote har innført et samarbeid med kommersielle aktører og kan få betalt når de lenker til produkter som de omtaler. VG-redaktør Torry Pedersen forteller til NRK at Minmote-journalistene velger hvilke produkter de vil omtale helt uavhengig av avtalen med Telenor-eide Sobazaar, og at de også omtaler produkter hvor det ikke er noen bindinger, og hvor VG ikke får betalt. Han avviser kategorisk at dette vanner ut skillet mellom det journalistiske og det kommersielle.

- Dette kommer som en følge av at media trenger nye forretningsstrategier i den digitale hverdagen, men man skal fortsatt overholde etiske regelverk og være åpne om hva man gjør, sier han, og legger til at dette er en høyst vanlig internasjonal trend hvor det blir en kortere vei for leserne å kjøpe produkter som omtales, sier Pedersen.

Klages inn for PFU
Generalsektretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund er ikke uten videre enig med Pedersen. Til Dagbladet sier hun at hun vil få klaget VG inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for mulig brudd på tekstreklameplakaten og Vær Varsom-plakaten. 

- Jeg syns dette er veldig spesielt. En så nær kobling har jeg aldri sett før, og jeg tror vi er helt nødt til å få dette testet i PFU, sier Løken Stavrum.

Ansvarlig redaktør i Aftenposten, Espen Egil Hansen, er usikker på hvorvidt Aftenposten ville ha åpnet for en lignende løsning som VG og MinMote nå gjør.

- Jeg vet ikke om jeg hadde tillatt dette i Aftenposten, vi holder ikke på med MinMote i Aftenposten, det ville i så fall vært innenfor et annet felt, sier Hansen til Kampanje.

- Ikke prinsipelt imot lenking
Hansen understreker at han uttaler på generelt grunnlag.

 - Jeg har ikke prinsipielt noe imot lenking til kommersielle tjenester, men brukeren må forstå forskjellen på hva som er en redaksjonell artikkel og når man forlater den for å gå over i en butikk. Så er det viktig at det man da skriver ikke i realiteten er reklame for å få omsetning.

- Er dette veien å gå for å klare seg i tøffere tider?

 - Jeg tror en skal være åpen for å teste nye former for annonsering, det er det dette er, og forretningsmodeller. Men mans kal ikke gå på kompromiss med tydeligheten. 15 år med digitale medier har vist at de grensene vi hadde tidligere ikke fungerer på samme måte som før. Det jeg mener består er det som er grunnsetningen i tekstreklameplakaten, at det skal være et tydelig skille mellom redaksjonelle og kommersielle tjenester, svarer Aftenpostens sjefredaktør.

- Må holde seg til bestemmelsene
Tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, har flere ganger kritisert medier for å bryte ned veggen mellom det kommersielle og det redaksjonelle innholdet. Han ønsker ikke å kommentere etterfølger Torry Pedersens redaksjonelle valg. 

- På generelt grunnlag vil jeg si at norske mediehus bør holde seg til bestemmelsene i Vær Varsom-plakaten om tydelig skille mellom redaksjonell og kommersiell virksomhet og til Tekstreklameplakaten, og at det er fint hvis PFU griper fatt i flere tvilstilfeller når det gjelder slike spørsmål, sier han til Kampanje.

 Kritisk til VG-satsing: - Jeg spør meg hvordan VG-redaktøren mener at leserne skal være trygge på  moteredaksjonens uavhengighet og integritet, når det er en direkte kobling mellom hvilke produkter som omtales, hvordan det presenteres og hva VG får ut av det i salgsprovisjon, sier Harald S. Klungtveit i Dagbladet. Foto: Dagbladets redaksjonsklubb.

- Hvor begynner og slutter reklamen?
Harald Klungtveit, klubbleder i Dagbladet, har også vært blant kritikerne av innholdsmarkedsføring, også kjent som content marketing. Han ble i høst valgt inn i Norsk Presseforbunds nye arbeidsgruppe som skal vurdere grensene for content marketing. Klungtveit presiserer overfor Kampanje at han ikke uttaler seg på vegne av arbeidsgruppen.

- Da jeg selv så disse eksemplene, klarte ikke jeg som leser å se hvor reklamen begynner eller hvor den slutter. Uavhengig av hvordan VG sier at pølsa blir lagd, så fremstår dette for oss andre som en klam samrøre mellom redaksjonen og annonsørene.

- Ikke aktuelt for Dagbladet
-  Hvordan ville du ha reagert hvis Dagbladet presenterte en lignende tjeneste?

 -  Jeg tror ikke en slik løsning er aktuell for Dagbladet.no, men hos oss tar jeg slike diskusjoner internt og vil ikke ta sorgene på forskudd, svarer Klungtveit.

 -  Jeg spør meg hvordan VG-redaktøren mener at leserne skal være trygge på  moteredaksjonens uavhengighet og integritet, når det er en direkte kobling mellom hvilke produkter som omtales, hvordan det presenteres og hva VG får ut av det i salgsprovisjon.

Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet sier til Kampanje at han ikke ønsker å kommentere den nye VG-tjenesten eller hvorvidt han ville ha tillatt en tilsvarende tjeneste.