I slutten av januar identifiserte Resett den såkalte IS-kvinnen, som deretter stevnet Resett for retten i et forsøk på å få fjernet navnet sitt fra nettstedet. Saken endte med frafall, ettersom kvinnens advokat mente det ikke lenger var sikringsgrunnlag i saken, fordi navnet allerede var spredt på nettet. 

Kvinnens advokat mente Resett hadde brutt Vær Varsom-plakaten ved å omtale kvinnen, men ettersom Lurås ikke er medlem i Redaktørforeningen, kunne ikke advokaten klage inn Resett til Pressens Faglige Utvalg (PFU). 

- Nettopp derfor er det positivt at Resett ønsker seg inn i felleskapet som vi andre er en del av. Det vil være uklokt å ta en annen avgjørelse. Medlemskapet gir ikke legitimitet i seg selv, den legitimiteten avgjøres av hvor gode de er til å forholde seg til spillereglene i VVP, sier Nitteberg. 

Nitteberg mener det er positivt at studien «Er Helge Lurås journalist?» om Resetts publiseringspraksis har blitt debattert de siste dagene. 

- Det viser jo at det at Resett søker medlemskap skaper en debatt, og det kan kanskje føre til at Resett begynner å handle mer i tråd med det vi andre forsøker å gjøre. Bare det at man har noen diskusjoner der Resett får tilbakemeldinger, er positivt. Så gjenstår det å se om de tar konsekvensene et medlemskap i redaktørforeningen medfører, dersom Lurås får medlemskapet innvilget, sier Nordlys-redaktøren. 

Les også: Derfor identifiserer ikke pressen IS-kvinnen

I fjor konkluderte et enstemmig styre med at Lurås ikke ble tatt opp som medlem. Da trakk styreleder Harald Stanghelle frem gjentatte og klare brudd på Vær Varsom-plakatens intensjoner, tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt og oppfordring til boikott av andre medier som avslagsgrunn. 

- Redaktørforeningen gjorde en god og grundig vurdering sist - og alle som leser Resett ser at de ikke har blitt nevneverdig mindre hensynsløse eller uetiske enn for et år siden, sier Harald Klungtveit, redaktør i Filter Nyheter til Kampanje, og fortsetter: 

- Så jeg har litt vanskeligheter med å forstå hvilke vurderinger Redaktørforeningen nå egentlig gjør. Man kan jo ikke drive med årlige evalueringer av nettsteder som ikke er journalistisk motivert. Resett har hatt mer enn nok tid på seg til å bevise et eventuelt ønske om å faktisk følge VVP og intensjonen bak hver dag, og det vet vi jo at ikke er tilfellet, sier han. 

- Hva mener du med «ikke journalistisk motivert»?

- Det kan ikke være sånn at bevisbyrden skal ligge hos presseorganisasjonene etter at man har sett på tilblivelsen og historien til nettstedet, og i tillegg har tatt en grundig gjennomgang av praksisen deres, som innebar veldig alvorlige enkeltovertramp. Det blir fort et anstaltmakeri rundt dette, istedenfor at man bare bruker skjønnet sitt godt og ser at dette ikke er journalistikk. Her ligger det helt andre intensjoner bak virksomheten, sier Klungtveit.

Klungtveit har tidligere blant annet kalt Resett «en rennestein» i et intervju hos Medier24. 

- Hver gang man er naiv i møte med dette, så bare bidrar man til forvirring rundt hva som skiller seriøs journalistikk fra helt andre typer nettsteder, fortsetter han. 

Klungtveit er også skeptisk til at Redaktørforeningen skal ha bedt Lurås «å komme dem i møte» før den endelige behandlingen av søknaden: 

- Slik kan man jo holde på, med stadig nye former for overtramp som man kan drive formaninger om. Eller så kan man gjøre jobben sin som erfarne redaktører og si at dette går ikke: Resett har ikke noe å gjøre i en presseorganisasjon, sier han. 

Klungtveit mener også at det at det ble en nyhetssak at medieforskerne som gjennomgikk to uker med Resett saker ikke fant «de mest graverende og alvorlige overtramp av VVP», sier «litt om hvordan diskusjonen har blitt». 

-  PFU er jo en tillitsbasert selvdømmeordning, som bare fungerer hvis de enkelte mediene har et oppriktig ønske om å følge VVP. PFU vil aldri være i stand til å håndtere alle problemstillingene som et medlemskap fra denne typen publikasjon vil medføre, og da får man jo en situasjon der man setter hele selvdømmeordningen på spill.

Nitteberg mener det er vanskelig å forutsi hvordan et eventuelt Lurås-medlemskap vil påvirke PFU. 

- Det kan godt hende at man får flere saker som følge av at et eventuelt Lurås-medlemskap i redaktørforeningen. Men hvis arbeidsbyrden blir et prinsipp man vurderer innvilgningen av medlemskap etter, så er man på ville veier. Det er bare bra hvis en uavhengig part som PFU kan gjøre en vurdering, sier han og legger til: 

- Det er sikkert noen som vil si at jeg er naiv, fordi de annser dette som et  spill fra Resett sin side. Jeg mener likevel vi bør la tvilen komme dem til gode, fastholder Nitteberg.

Han sier også at dersom Resett ikke villige til å ta konsekvensene av et medlemskap, «kan man sikkert kaste dem ut igjen».

- Ingenting er hugd i stein. Resett har en lang vei å gå, i det store bildet, med tanke på utøvelsen av presseetikk. Vi skal stille krav og det skal ha konsekvenser å begå overtramp, men det skal kunne være mulig å melde seg på for å vise hva man er god for. Jeg er redd for at hvis man går den andre veien, så ender man opp med å handle i tråd med hva man liker og ikke liker – det vil bare gi billige poeng til Resett.

Nyhetsredaktør i Vårt Land, Veslemøy Østrem, er i likhet med Klungtveit svært skeptisk til man vurder å gi Lurås medlemskap i Norsk Redaktørforening.

- Så lenge han og Resett ikke viser en forbedring i hvordan de forholder seg til presseetikken og prinsippene som er nedfelt i VVP, synes jeg ikke han bør gis medlemskap. Det har vært for mange eksempler der kildekritikk, tilsvarsrett og balanse ikke er fulgt opp i Resetts artikler, kommentarer og kommentarfelt, mener Østrem. 

- Nordlysredaktøren mener medlemskap NR kan føre til færre brudd på VVP, er du uenig? 

- Det skal jo være veldig stor takhøyde for ulike meningsbærende aviser, men det er etikken som definerer oss. Foreløpig virker det ikke som om kritikken mot Resett blir møtt med faktiske endringer i praksis. Jeg opplever ikke at Resetts måte å ta imot kritikk på vitner om at de ønsker å ta disse prinsippene på alvor. 

Om studien av Resetts publiseringsprasksis sier Østrem at det var tydelig at måten studien ble omtalt på var «upresis» og at studien også «bare gir et begrenset bilde» av Resetts produksjon.

- Alle som har lest Resett gjennom en lengre periode enn 14 dager, har sett klare brudd på journalistikkens etiske retningslinjer. De har hatt adskillig av saker, kommentarer og kommentarer i kommentarfeltet, som ikke ville blitt godkjent i de redaktørstyrtemediene, avslutter Østrem.

Når Kampanje kontakter Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum, ønsker han ikke å gi et klart ja eller nei til om Helge Lurås bør få søknaden sin innvilget. 

- Forutsetningen for å svare ja, er jo at de vedkjenner seg Redaktørplakaten og har tenkt å følge VVP. Det er et minimum. Så må jo Redaktørforeningen gjøre seg opp en oppfatning om Resett i dag – følger de det eksisterende regelverket? De to kravene må til for at han skal kunne bli medlem, sier Stavrum. 

Stavrum viser også til at NRK er det mediehuset som felles oftest i PFU. 

- Det at man bryter VVPd fra tid til annen er ikke avgjørende. Det avgjørende er at man aktivt sier at man vil følge den. 

Stavrum mener også det er uproblematisk at Redaktørforeningen kom med anmodninger til Resetts publiseringspraksis for så å utsette søknaden. Lurås selv mente han var «satt på prøve».

- Resett må jo da overbevise om at de faktisk har tenkt å følge det etiske regelverket, hvis ikke vil det legitimere fortsatte brudd.

Stavrum mener det «skal veldig mye til for at noen bør nektes medlemskap i Redaktørforeningen», dersom de sier de vil følge VVP. 

- Heldigvis er det en stor bredde av medier som er medlem av redaktørforeningen og dermed kan få sakene sine behandlet i PFU. Både Norge og Resetts lesere vil ha nytte av at Resett faktisk følger det etiske regelverket. Hvis konsekvensen av at de slippes inn, er at de faktisk følger norsk presseetikk, er det jo noe alle vil tjene på, sier Stavrum. 

Resett-redaktør Helge Lurås sier til Kampanje at han ikke vil komme med noen spådom om hva Norsk Redaktørforening «faller ned på». 

- De har kommet med vikarierende argumenter for å holde oss ute før, og kan komme til å gjøre det igjen.

Han er ikke overrasket over kritikken fra Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit, som han mener «driver en liten nettavis som knapt har noen lesere». 

– Hans kampanje mot Resett er velkjent, sier Lurås.