Astrid Valen-Utvik, sosiale medier-rådgiver og eier av Valen-Utvik AS, sier at Greta Thunberg «absolutt» er dyktig i sosiale medier.

- Innholdet som dukker opp i min personlige «feed» viser Thunberg og budskapet hennes på en ekte måte. Hun framstår som bevisst på hva hun publiserer og ikke. Hun har møtt en god del kjente folk den siste tiden, men det er som oftest de som deler en selfie med henne i sosiale medier, ikke omvendt. Hun deler heller bilder av seg selv på skolestreik med andre barn, fremfor en selfie med Barack Obama. Det sier noe om Thunbergs integritet.

Valen-Utvik tror at for mye fokus på «kjendiseriet» ville fjernet fokuset fra klimabudskapet.

- Profilen hennes i sosiale medier styrker inntrykket jeg har av at hun gjør dette for saken, heller enn for å bygge oppunder sin egen rolle eller person. Jeg tror hun har tatt bevisste valg med hensyn på akkurat det, sier Valen-Utvik, som tror Thunberg for det meste lager sitt eget innhold. 

- Hun deler sitt perspektiv på ting, tekstene hennes er relevante og det får frem budskapet. Det er ekte og genuint, sier Valen-Utvik. 

Hege Skarrud, leder i miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire, sier at hun bare kan spekulere i hva som er Thunbergs motivasjon for å ikke dele «kjendis»-bilder i sosiale medier.

-  Muligens har Thunberg er et ønske om å beholde sin legitimitet som en grasrotaktivist. At hennes mål er å få til faktisk endring, ikke å menge seg med fiffen. Hun får jo mye motgang uansett hva hun gjør, så da kan det være greit å rett og slett droppe kommentarer som kan oppstå om at hun «kun gjør det for å bli kjent». 

- Hvorfor har Greta Thunberg lyktes i å spre klimabudskapet via sosiale medier – noe mange andre aktører og organisasjoner har forsøkt tidligere, uten at det «tok over» dagsorden?

- Det er nok fordi mange liker en wow-faktor og personifiseringen av en kamp. En ung jente med asbergers som går utenfor det forventede, og nekter å delta i samfunnets konformitet i en tid hvor det er noe vi alle burde gjøre, men ofte ikke gjør, er jo veldig inspirerende og salgbart, sier Skarrud og fortsetter: 

- I tillegg er det mange som har eierskap til kampen som har løfta henne opp, som organisasjoner og andre aktører. Likeså er det jo mange som har tatt henne til seg uten at de egentlig hører på hva hun sier - noe som blir tydelig når de ikke følger hennes ønsker for hvordan vi skal snu skuta.

Etter Thunbergs emosjonelle tale under FNs klimamøte i New York 23. september, viser Knowits målinger en eksplosiv økning i antall søk rettet mot den svenske 16-åringen. Nå søker folk på navnet hennes på Google 40.500 ganger i måneden i snitt. 

Ifølge Hanssen i Knowit Experience, er engasjementet rundt Thunberg i SoMe i delt. I tillegg er det et aldersmessig skille. 

- Kvinner og yngre mennesker er oftest de mest positive, mens eldre menn og netttroll ofte er de som hakker på henne.

USAs president Donald Trump tvitret følgende om Thunberg etter FN-talen: 

«Hun virker som en veldig lykkelig ung jente som ser frem til en lys og vidunderlig fremtid. Så fint å se!», et innlegg som åpenbart var ment sarkastisk.

Ikke lenge etter endret Thunberg sin egen Twitter-bio til følgende tekst: «En veldig lykkelig ung jente som ser frem til en lys og fantastisk fremtid» 

Skarrud sier at dette er en av hennes «favoritt-ting som Greta noen gang har gjort». Det var «rett og slett vakkert», sier Skarrud. 

- Det var en deilig og kald langefinger, rett til en som tror han står over alle andre i møte med resten av verden. Jeg kan ikke se for meg noe som kan provosere en middelaldrende, hvit «cismann» fra USA, mer enn en ung jente som gjør noe sånt. Og det er jo «de» som har sittet ved roret hele veien til denne klimakrisen. Hun både diskrediterer deres ignorante holdninger over henne selv og hele den unge bevegelsen av streikere, samtidig som hun tar makt fra dem. 

Valen-Utvik er enig i at det «definitivt» var et smart trekk å endre Twitter-bioen. 

- Det er i seg selv veldig overveldende at den amerikanske presidenten velger å kommentere en ung, svensk jente – men når han deler noe som egentlig er kritikk, og hun velger å heve seg over det, så viser hun at hun kan humor og snur det til sin fordel. Det at hun bruker det i sin bio er en enorm maktdemonstrasjon, det viser at hun ikke lar seg pelle på nesen og er smarte enn de fleste.

I dag har Thunberg 2.99 millioner følgere på Twitter. I januar i år hadde hun «kun» 81.460 følgere, ifølge Knowit.

Tradisjonelle medier har skrevet titusenvis av artikler om Thunberg det siste året. Hun kan se ut til å ha fanget publikums interesse spesielt i Storbritania, for avisene som har omtalt henne flest ganger er ifølge KnowIts målinger The Guardian, Irish Times, Daily Mail, Independent, CNN og BBC. 

Valen-Uvtik sier at de tradisjonelle mediene kastet seg på Greta-fenomenet da de så hvor stor hun var blitt i sosiale medier. 

- Ting kan bli veldig store i sosiale medier, men når giganter innenfor de tradisjonelle mediene, som The New York Times og Time Magazine skriver om saken, da er du over i en verden hvor det ikke går an å forestille seg hvor stort det faktisk er blitt. Det er helt avsindig. Det tror jeg ikke hun hadde fått til hvis ikke den tradisjonelle medieverden hadde koblet seg på, men det blir bare spekulasjon. Hun har uansett truffet en nerve, som folk forstår og som folk ønsker å engasjere seg i, sier Valen-Utvik. 

- Hvor mye tror du Thunbergs suksess skyldes at hun har vært god til å promotere saken via SoMe, og hvor mye skyldes oppmerksomheten hun har fått i tradisjonelle medier?

- Første gang jeg hørte om Greta Thunberg var det jo gjennom Greenpeace eller en lignende organisasjon sin Instagram. Det at hun blei plukket opp av tradisjonelle medier og andre organisasjoner ganske raskt, var det som eskalerte hele oppmerksomhetsjaget rundt henne. På grunn av dette har hun jo da også fått mer og mer oppmerksomhet. Jeg tror nok de fleste virkelig fikk øynene opp for henne da hun talte for FN under klimaforhandlingene i desember i fjor, sier Skarrud og legger til: 

- Men det skal sies at hun jo er dyktig til å bruke SoMe som sitt talerør, for å kompromissløst vise hva hun gjør for å bekjempe klima- og miljøkrisen og for å belyse viktige saker. Nå er det jo tradisjonelle medier som plukker opp hva hun sier der, og ikke lenger omvendt. 

Emneknaggene #fridaysforfuture og #climatestrike har spredt seg til hele verden, og blir tatt i bruk i land så langt unna som Nigeria, Pakistan og Kina, der unge streikende også har delt videoer av seg selv sammen med taggene. 

Ifølge Knowit Experiences analyse var emneknaggen #climatestrike brukt 513.000 ganger på Instagram i slutten av november, mens #fridaysforfuture var brukt hele 615.000 ganger. 

- Det geniale med en hashtag er at man kan nå ut bredt, og at gjør det er lettere for folk å samle seg rundt et felles budskap. Enten det er initiert av Thunberg eller hennes budskap, så når det ut til folk som tar det videre til sitt nettverk og sin del av verden. #Fridaysforfuture er spesifikk, tydelig og unik, sier Valen-Utvik. 

Skarrud sier at hun «ærlig må innrømme» at hun sjelden tar i bruk emneknagger, hverken privat eller i kommunikasjonen til Spire.

- I Norge har det nok gått litt ut på dato. Men, jeg ser likevel at dette er viktig internasjonalt. Det knytter jo et raskt bånd i bevegelsen. Man får lett med seg hvor det skjer streiker, og får en følelse at man er med på en global og viktig bevegelse, her og nå - noe man jo er. De skal nok ha en del av æren, sier Skarrud. 

Skarrud mener både emneknagger og kontoen har vært essensielle i å engasjere unge streikere over hele verden. Deler av æren mener hun også bør gå til kontoer inspirert av Thunberg, som den norske kontoen «skolestreik Norge». 

- Denne kontoen brukes til å oppfordre til streik, men også til å kartlegge hvor streiker skjer og få inn dokumentasjon som bilder og antall fra dem, som raskt gir en følelse av tilhørighet.

- Har Thunberg stor troverdighet som kilde innenfor klimaspørsmål?

- Nå er det jo ikke Greta Thunberg som sitter og foretar forskningen. Hun referer kun tilbake til tung og troverdig forskning som allerede foreligger. Hun formidler den på en enkel måte, noe som jo gjør henne til et godt talerør for den eksisterende forskningen, sier Skarrud. 

- Aktivisme i sosiale medier har tidligere blitt kritisert for å være såkalt «slacktivism». Er det «in» igjen å engasjere seg politisk i SoMe?

- Jeg tror folk fortsatt vil engasjere seg i den type saker i sosiale medier. Slik verden ser ut nå, er det mange som går rundt med dårlig samvittighet, for noe de ikke burde kjøpt eller spist, og gjennom å engasjere seg i sosiale medier og vise støtte til ting, kan folk lette litt på samvittigheten. Uten at det nødvendigvis har noen god effekt. Det geniale med det Gretha har gjort, er at hun har koblet engasjementet til en fysisk handling, selve streikene. Jeg tror det er noe av nøkkelen, sier Valen-Utvik. 

Valen-Utvik mener både enkeltpersoner og bedrifter kan lære seg mye av Thunbergs SoMe-bruk: 

- Det er så mye! Det viktigste er å faktisk stå inne for budskapet på ordentlig. Det er veldig i tiden å være bærekraftig og ha lyst til å ha samfunnsansvar, men det hjelper ikke å bare si det, eller slenge på en Pride-logo, hvis du ikke også lever etter den prioriteringen. Du må finne en vinkling som er relevant for deg og din virksomhet, og i tillegg til å stå i det og vise det, helt ekte og autentisk, sier Valen-Utvik.

Valen Utvik mener også at det viktig «å ikke kaste seg på første og beste PR-mulighet». 

- Man å ha integriteten i orden. Det er saken det handler om, og ikke mest mulig PR. Da må vi ta valg basert på det. 

- Gjør Thunberg det bedre enn hvis hun hadde hatt et helt SoMe-team – da hadde hun kanskje fremstått som mer polert?

- Det er 100 prosents sikkert. Jeg vet ikke om hun gjør alt selv, men det oppleves som at det er hun som publiserer og har regien. Og som at det skjer for den gode saken, og ikke fordi hun skal framstå på en viss måte, sier Valen-Utvik. 

Skarrud sier at Spire selv har«tatt seg i nakken» og sett at de til tider er «for tekniske» i måten de kommuniserer på, blant annet i SoMe. 

- Og at vi ofte faller for ofre for den allerede etablerte måten å jobbe med politikk på. Vi har spissa albuene våre mye i året som har gått og vært tydeligere i hvordan vi kommuniserer i våre eksterne kanaler, men også i møte med beslutningstakere, sier Spire-lederen.