Norske byråer er frustrerte: - Annonsørene krever for mye

Byråbransjen bruker både tid og penger for å hente inn nye kunder - og risikerer ofte opphavsretten på kreative ideer. - Til slutt er det beinhard jobbing, men det tror jeg 50 millioner er verdt, mener Avinor.

Publisert / Oppdater

Hilde Nyman
Hilde Nyman Journalist

Nylig ble det kjent at stor-annonsøren Avinor, som har ansvar for de 45 statlig eide lufthavnene og flysikringstjenesten for sivil og militær luftfart i Norge, prøver seg på et nytt grep i sin pitsjprosess. De jakter byråforbindelser for merkevare, passasjer og marked, og verdien på oppdraget er mellom 40 og 50 millioner kroner.

Forut for offentliggjøringen av anbudet lå mange tanker og diskusjoner rundt hvordan man kunne gjøre prosessene rundt både pitsjer og byråsamarbeid mer effektivt og bra for alle parter.

Ønsket om å tenke nytt rundt både pitsjer og det endelige oppdraget gjorde at Avinor like før sommeren i år inviterte alle som var interesserte, til en egen «Dialogkonferanse» for å avdekke gjensidige forventninger. Hele 67 ulike aktører meldte seg på konferansen og nå vil selskapet benytte sjansen til å tenke helt nytt rundt det fremtidige byråsamarbeidet.

- Det er veldig stas når 67 byråer kommer, det viser at det har skjedd noe rundt Avinor de siste årene. Vi tenkte at vi må jo lytte til de vi eventuelt skal jobbe sammen med. Vi er jo en kompleks organisasjon, og her prøvde vi å finne hva som er fremtidens samarbeid mellom oppdragsgiver og byrå er, forteller markeds- og merkevaresjef, Ina Eldøy, i Avinor til Kampanje.

For alt som kunne krype og gå av både kjente og ukjente byråer fra både reklame, PR, mediebyrå, content og teknologi- og designbyråer, meldte sin interesse. På listen over byråer og selskaper som vil ta av med Avinor dukker også konsulentgiganter Accenture, Bouvet og Sopra Steria opp. Eldøy sitter i en lav, moderne sofa i en rosa nyanse. Både Eldøys jakke og notatblokk matcher Avinor-fargene på en prikk; «Er du merkevaresjef, så er du merkevaresjef», sier hun med et smil.

De fleste innspill og tilbakemeldinger fra Dialogkonferansen har de forsøkt å flette inn i anbudsdokumentet. Blant annet legges det opp til en relativt rask utsiling etter første prekvalifisering. Eksempelvis må byråer som slipper igjennom første nåløyet ha en omsetning på minimum 50 mill. Til slutt er det tenkt at man skal stå igjen med 4-6 byråer som må innfri på en del andre punkter og som vil testes ut på oppgaveforståelse og løsninger.

- Største utfordringer i det offentlige

Fra byråsiden kan ofte pitsjer være en kilde til frustrasjon. Daglig leder Benedikte Løvdal i Kreativt Forum forteller at prosessen rundt pitsjer er et stadig tilbakevendende tema i byråverdenen.

- Generelt opplever jeg at byråkonkurranser har blitt noe bedre i det private næringslivet - i alle fall hos de profesjonelle innkjøperne av byråtjenester. De aller største utfordringene finner vi nå i offentlige anskaffelser. Av de henvendelser vi får som bransjeforeningen, vil jeg anslå at nærmere 9 av 10 av disse gjelder offentlige anskaffelser, sier hun.

- For er det fremdeles et problem at pitsjer er for tidkrevende for byråer?

- Ja, det er fortsatt altfor mange anbudskonkurranser som blir gjennomført på en lite hensiktsmessig måte. Dels er de for tidkrevende for byråene og dels er de heller ikke spesielt godt egnet fra oppdragsgivers side til å velge rett leverandør. Utfordringene kommer både med hensyn til valg av prosess, valg og vekting av vurderingskriterier og ikke minst at man altfor ofte ber om ferdige løsninger på et prematurt tidspunkt.

- Vi snakker nesten daglig med annonsører som trenger råd i denne prosessen eller som har ute anbud som strider mot bransjens felles retningslinjer. Generelt opplever vi at det er sjelden overtredelser skyldes vond vilje, som regel bunner det i lav kompetanse om innkjøp av kommunikasjonstjenester. 

Byråprofil 2017Toppledelsens dyktighet

  Byrå
1. Try
2. Pol
3. Zynk
4. Red Media Consulting
5. Hyper Interaktiv

I fjor var det Pol som tronet på toppen av denne listen, men i år er Try tilbake i toppen. 

Byråer bruker mer tid enn annonsørene tror

Benedikte Løvdal synes det virker som om Avinor har gode intensjoner med sin pitsjrunde med Dialogkonferanse og det faktum at man forsøker å begrense antall byråer som bruker mye tid på pitsjen.

- Har du noen anslag på hvor mye tid et byrå bruker på en pitsj?

- Vi har ikke gjort undersøkelser på det norske markedet den senere tid. Det ble gjort en større undersøkelse i Storbritannia for en del år tilbake, der ett av funnene var at den faktiske tiden byråene brukte på en byråkonkurranse, i snitt var tre ganger så høy som det oppdragsgiver anslo at de gjorde, forteller hun.

- Har du noen eksempler på krav fra annonsører som dere mener er urimelig?

- Noen skal ha levert et fullt hus med kjøkkeninnredning og alt - uten å betale én krone for det. De har gjerne heller ikke sagt hva de skal bruke huset til, likevel skal de ha det fullt innredet. Du har også de som betaler 2,50 kroner og sier at de har full frihet til å gjenbruke alle ideer og skisser etter pitsjen, sier Løvdal.

Noen skal ha levert et fullt hus med kjøkkeninnredning og alt - uten å betale én krone for det. Benedikte Løvdal

Teksten med liten skrift

Produksjonsleder og partner i 6. Sans, Linda Byrknes hadde også en kommentar som skapte engasjement på Kampanje i høst. Hun luftet frustrasjon over pitsjprosesser der byråer bruker «…hundrevis av timer, som det ikke betales en krone for dersom man ikke får jobben». Byrknes tok til orde for at bransjen gikk sammen for å profesjonalisere vilkårene.

- Det er for mye fokus på å få levert konkrete ideer med en gang, i istedenfor å bruke tid på å bli kjent med de ulike byråene og hvordan de jobber. Det finnes mange som kan skape fantastisk og relevant innhold, men det er minst like viktig at man har avstemt en felles enighet om måloppnåelse, at kjemien stemmer og at man har en enighet om arbeidsprosesser i prosjektet, sier hun til Kampanje. 

- Hva kan man gjøre med dette?

- Jeg tror en felles prosess og retningslinjer som byråene stiller seg bak er veien å gå. Og at vi alle blir flinkere til å både stille spørsmålstegn ved prosessen og til å noen ganger si nei, sier Byrknes.

Hun forteller at det verste hun har opplevd er en omfattende, kreativ pitsj byrået deltok i, der man skulle levere ideer på uttak for kunden gjennom et helt år.

- Med liten skrift stod det at alle våre ideer, uavhengig av om vi ble valgt byrå, kunne brukes fritt mot 10.000 kr, forteller hun.

Byråprofil 2017Best på merkevarebygging

  Byrå
1.  Try
2. Pol
3. Anti
4. Kitchen
5. Trigger

Annonsørene mener at det er Try som er best på merkevarebygging blant norske byråer.

- Vi må rydde i egne rekker

Tidligere i høst skrev kreativ leder Kristian Kirkvaag i Gyro en kommentar på Kampanje der han kom med et oppgjør med tidkrevende anbudsprosesser;

«Anbudsprosesser og pitsjer som rævkjører selskapene. Som tømmer oss for ideer, og som nærmest forbeholder seg retten til å eie alt som blir presentert. Uten at det skal koste dem en krone», skrev han på Kampanje.

På generelt basis sier han til Kampanje at her er det viktig at alle parter «oppfører seg ordentlig».

- Egentlig er jo dette litt uavhengig av bransje, men vi må være rettskafne. Vi er jo en dyktig bransje der folk er faire og hilser på hverandre.

Hele bransjen og de kreative miljøene bør ha et ønske om å øke kvaliteten på alle sider av bordet.

- Men det er klart at en del av jobben ligger på byråsiden. Vi må rydde i egne rekker også, sier han og oppfordrer pitsjvinnende byråer til å takke nei til å bruke ideer det er åpenbart annonsøren ikke selv står bak – men har hentet inn i løpet av pitsjprosessen.

 

Norske byråer er frustrerte: - Annonsørene krever for mye