Altinget anklager Medietilsynet for forskjellsbehandling

Nettavisen reagerer på at de ikke får pressestøtte når Fiskeribladet og Medier24 er inne i ordningen.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist
Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist

Den danske avissatsingen Altinget.no, som skriver nyheter om norsk politikk, har fått avslag på sin søknad om produksjonstilskudd. Ettersom Altinget deler inn innholdet sitt i seks nisjer, og man kan abonnere på én eller flere nisjer, mener Medietilsynet at selskapet i praksis driver flere nyhets- og aktualitetsmedier.

Det innebærer i så fall at Altinget ikke oppfyller kravet i forskriften om produksjonstilskudd. Der defineres et medieselskap som et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som gir ut ett nyhets- og aktualitetsmedium.

«Altinget AS utgir seks publikasjoner som hver har ulik tematisk innretning. Sammenholdt med organiseringen av de redaksjonelle ressursene og selskapets abonnementsløsning er det Medietilsynets vurdering at Altinget AS utgir flere medier», skriver Medietilsynet i avslaget.

Det får Altinget til å reagere. I klagen på avslaget peker de på at Fiskeribladet og Medier24 får produksjonstilskudd for nyhetsmediene med samme navn, samtidig som de gir ut andre nyhets- og aktualitetsmedier i samme aksjeselskap.

Kampanje omtalte denne saken i helgen: Pressestøtte-blemme for Medietilsynet – kan ha gitt DN-avis og Medier24 ulovlig statsstøtte

- Kriteriene var vanskelig å tolke

Medier24 har i tillegg til nettavisen med samme navn gitt ut Kom24 siden høsten 2020. Nettavisen retter seg mot kommunikasjonsbransjen og er i dag i stor grad abonnementsbasert. Medier24 ga i tillegg ut Salg24 i perioden 2021 til 2023. Fiskeribladet har gitt ut Kystens Næringsliv siden høsten 2022. Dette er en åpen nettavis.

Til sammen har de to mediehusene mottatt over 18 millioner kroner i produksjonstilskudd i perioden de har gitt ut flere titler.

Altinget mener Medietilsynet driver med forskjellsbehandling.

«Det er ikke Altingets hensikt å si at produksjonsstøtte ikke skulle ha blitt tildelt i de nevnte eksemplene – det er snakk om verdige mottakere i begge tilfeller. Eksemplene viser imidlertid en praksis som bygger på en langt mer liberal tolkning/anvendelse av definisjonen av «medieselskap» i forskriften § 3 enn den som er brukt i vedtaket i Altingets sak– og også mer liberal enn hva som er nødvendig for at Altinget skal anses å oppfylle samme krav», skriver Altinget i sin klage, som er forfattet av advokat Jon Wessel-Aas på vegne av nettavisen.

«En slik forskjellsbehandling kan selvsagt ikke opprettholdes» fortsetter de.

I klagen legger Altinget vekt på at de er ett nyhets- og aktualitetsmedium med ett domene. 

Altinget skiller seg dermed fra aktører som for eksempel Watch Media, der hver av utgiverselskapet Watch Media Norway AS’ nisjeaviser publiseres på hver sine selvstendige domener og ogs åmarkedsføres tydelig som enkeltstående aviser–
der abonnement på den ene heller ikke gir tilgang på mer enn den ene avisens innhold», skriver Altinget.

Kampanje har vært i kontakt med ansvarlig redaktør i Altinget, Veslemøy Østrem, som foreløpig bare ønsker å gi en kort kommentar i påvente av at klagen dere skal behandles.

- Vi opplever at mediene har et mangfold, ikke bare i innholdsprofil, men også i forretningsmodell og hvordan man organiserer arbeidet. Dette er en styrke for demokrati og pressefrihet, og vi tror dette er noe man fra politisk hold har ønsket å understøtte med produksjonstilskuddet, skriver Østrem i en tekstmelding.

- Men da vi startet søknadsprosessen, opplevde vi at kriteriene var vanskelig å tolke, og at det fremsto som uklart også når vi så på støtteberettigede og andre avisers organisering. Det har vi påpekt overfor Medietilsynet i vår klage. Vi mener alle som er støtteberettiget i dag, fortjener den støtten de har fått gjennom flere år.

- Opptatt av at alle oppfyller vilkårene

I e-poster Kampanje har fått innsyn i, og som vi omtalte i helgen, kommer det frem at Medietilsynet nå har satt søkelyset på Medier24 og DN Media Group. Etter sommeren ble begge disse sleksapene informert om at driften deres kan være i strid med forskriften om produksjonstilskudd.

I e-posten til Fiskeribladet ber Medietilsynet om en redegjørelse, mens Medier24 har fått en instruks om å opprette et eget aksjeselskap for Kom24. Ettersom sakene ikke er ferdigbehandlet, vil ikke tilsynet si hva konsekvensene kan bli.

- Medietilsynet gjennomfører regelmessig kontroller av aktører som mottar mediestøtte. Bakgrunnen for at Medietilsynet tok kontakt med Fiskeribladet og Medier24 var at tilsynet skulle kontrollere om vilkårene for produksjonstilskudd var oppfylt, har juridisk direktør i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten uttalt til Kampanje.

- Altinget og Media Watch har fått avslag på søknadene sine om produksjonstilskudd fordi Medietilsynet mener de driver flere nyhetsmedier. Er det en fare for at Medietilsynet her har etablert en praksis som gjør det vanskelig å avslå nye søkere som har driver flere nyhetsmedier i ett selskap?

- Medietilsynet er opptatt av at alle som skal motta produksjonstilskudd oppfyller vilkårene i forskriften. Dersom vi oppdager at noen tilskuddsmottakere driver i strid med forskriften, tar vi dette opp med det aktuelle mediet.

Altinget anklager Medietilsynet for forskjellsbehandling