Mener tech-gigantene må punge ut til norske medier - men politikere er skeptiske til australsk modell

- Norge er for liten til å utgjøre noen forskjell, mener mediepolitisk talsperson i Høyre.

Publisert / Oppdater

Ragnhild Aarø Njie
Ragnhild Aarø Njie Journalist

Som svar på lovforslaget som pålegger Google og Facebook å betale for nyhetsinnhold, stanset Facebook deling av nyheter i Australia i forrige uke.

Seks dager senere – altså i går – gikk Facebook med på å åpne for australskproduserte nyheter igjen, etter at regjeringen endret lovforslaget i siste liten. Endringene åpner blant annet for en to måneder lang overgangsperiode for å gi partene bedre tid til å bli enige. 

Ifølge Wall Street Journal er Australias «krangling med Facebook bare begynnelsen», og storavisa peker på at flere land har utrykket frustrasjon over at Facebook ikke betaler utgivere for nyhetsinnhold. Blant dem er Danmark, og ifølge danske Ekstrabladet vil den danske regjeringen om en måned presentere et lovforslag som skal medføre at techigiganter må betale for medieinnhold.

I går sendte de europeiske presseorganisasjonene EMMA, ENPA, EPC, NME og Microsoft ut en pressemelding der de etterlyste en løsning for å kunne kreve betaling for bruk av nyhetsinnhold og inkludere voldgiftsbestemmelser som kan sikre at rettferdige avtaler forhandles frem.  

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) mener modellen som er etablert i den australske loven bør tas i betraktning. 

- Vi har en situasjon der mediene bruker mye ressurser på å lage innhold, samtidig så har vi sett over tid at mediene har tapt store annonseinntekter som i realiteten har gått til Google og Facebook, gjennom en digitalisering av annonsemarkedet. Så ser vi også at Google og Facebook i stor grad tjener penger på innhold som er skapt av mediene gjennom at de formidler dette innholdet til publikum, og at publikum leser innholdet gjennom disse plattformene, sier Bjørn Wisted, fagsjef for næringspolitikk i MBL til Kampanje.

Han sier at europeiske land er i en litt annen situasjon på grunn av EUs Copyright Directive, som også vil bli en del av norsk lovverk. Dette vil styrke utgiveres rettigheter opp mot Google og Facebook.

- Australia går imidlertid et skritt videre, med en mekanisme som trer i kraft dersom man ikke blir enige om en fair pris, sier Wisted.

Han mener mediemangfoldet er avhengig av inntekter, og at pengene andre tjener på innholdet også kommer tilbake til utgiverne.

- Jeg savner engasjement fra norske politikere rundt dette. Det hadde vært bra hvis norske politikere var mer engasjert i disse spørsmålene, sier Wisted.

Høyre: - Viktigst å jobbe med EU

Høyre kommer ikke til å fremme eller stille seg bak et slikt lovforslag, sier Tage Pettersen i Familie- og kulturkomiteen til Kampanje. 

- Nei, ikke per i dag. Det er klart at debatten i Australia kan bety at de store internettgigantene nå tar noen små steg i riktig retning. Men for Norges del tror jeg at det viktigste vi kan gjøre er å jobbe sammen med EU og de prosessene som allerede er i gang der, sier Pettersen.

- Jeg tror vi gjør klokt i å ha mest mulig felles regler i Europa. De digitale begrensningene følger ikke landegrenser og derfor har vi mest å hente på å tenke mest mulig internasjonalt, legger han til. 

- Da Facebook svarte med å fjerne nyheter i Australia, førte det til en økning i spredningen av falske nyheter. Hvordan kan man unngå at noe lignende skjer i Norge?

- En felles europeisk regulering vil være løsningen her. Norge er for liten til å utgjøre noen forskjell her. Utfordringen med falske nyheter er stor og det er viktig at både mediebransjen og politikken er bevist dette. Jeg er sikker på at den norske mediepolitikken, som er ganske tverrpolitisk forankret, bidrar til et bredt mediemangfold. Dette bidrar igjen til tyngre kår for de som ønsker å spre falske nyheter, sier Pettersen.

- Samtidig er det viktig at de store internasjonale internettgigantene bidrar med skatteinntekter der de opererer. Dette handler om å skape mest mulig rettferdighet i reklamemarkedet, som igjen bidrar til at mediehusene sikres mulighet til inntekter, avslutter han. 

Vil følge EU:

- For Norges del tror jeg at det viktigste vi kan gjøre er å jobbe sammen med EU og de prosessene som allerede er i gang der, sier Tage Pettersen i Høyre. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

SV: - Etterlyser Abid Raja

SVs mediepolitisk talsperson, Freddy Andrè Øvstegård, sier til Kampanje at SV ønsker å skattelegge tech-giganter som Facebook og Google for å utjevne det urettferdige konkurransefortrinnet de har overfor norske medier. 

Han er ikke sikker på om modellen fra Australia er veien å gå.

- Vi har ikke gått inn for den modellen som Australia har foreslått, for det kan være mange innsigelser mot akkurat den måten å gjøre ting på. Det dreier seg litt om internettets grunnstruktur med fri deling av lenker, blant annet. Vi ønsker heller å skattelegge Google og Facebook gjennom for eksempel kildeskatt, at man skattelegger en del av omsetningen på virksomhetene selskapene driver med i Norge, sier han. 

- Hvorfor ønsker dere en slik skatt? 

- Dette er store, mektige tech-selskaper som per dags dato omsetter for gigantiske verdier, men skatter ekstremt lite. De utkonkurrerer de tradisjonelle mediene, altså norske mediehus. For å utjevne den konkurransesituasjonen, så må vi tette disse skattehullene, sier han. 

Øvstegård mener at denne debatten viser at det er mulig for enkeltland å regulere tech-gigantene mye mer enn det man har gjort hittil. 

- Jeg etterlyser at norske medier og vår medieminister, Abid Raja, kommer på banen. Her må Norge komme ut av bakleksa og gjøre noe med den uholdbare situasjonen som er i dag, der Facebook, Google og andre store tech-giganter stikker av med annonsekronene, og på den måten rammer norske mediehus.

- Stort steg i riktig retning

Senterpartiet skiller seg ut ved å stille seg positiv til den australske modellen.

- Utgangspunktet mitt er at jeg er veldig positiv til et slikt lovforslag, for mange har lett etter gode måter å sørge for at man får inntekter fra de store tech-gigantene, sier Senterpartiets mediepolitiske talsperson, Åslaug Sem-Jacobsen, til Kampanje. 

- Norge har lent seg på EU sin tilnærming, men lovforslaget i Australia virker å være et enda mer progressivt tiltak. Jeg synes det er modig av Australia, særlig når etterspillet har vært at Facebook går dem i møte, legger hun til. 

Sem-Jacobsen sier at det viktigste for henne og Sp nå, er å lytte til hva norske medier ønsker. 

- Jeg har inntrykket av at MBL er positive til dette, men hvorvidt vi i Senterpartiet kommer til å fremme et lovforslag, kan jeg ikke si enda. Jeg håper jo at det Australia og Danmark gjør vil påvirke retningen både Norge og resten av verden vil løse dette på. Det er en stor utfordring for mediehus og aviser som jobber iherdig og bruker masse penger på redaktørstyrt og seriøs journalistikk, at de taper annonsekroner til gigantene og ikke får betalt for innholdet sitt, sier hun. 

Sem-Jacobsen kaller lovforslaget et stort steg i riktig retning. 

- Når jeg ser hvordan saken plutselig er i bevegelse, og at Facebook til tross for motstanden sin er villig til å gå i dialog for å finne løsninger sammen med lovgiver, så synes jeg dette lover bra. 

Mener tech-gigantene må punge ut til norske medier - men politikere er skeptiske til australsk modell