Widvey har tidligere fortalt at hun ble lovet en rose av daværende leder av Mediebedriftenes landsforening, Are Stokstad, dersom hun klarte å innføre en moms på åtte prosent. Da forslaget lå på bordet i høst, var det ikke ros Widvey høstet fra MBL, men ris. Hun er likevel mest kritisk til hvordan mediebedriftenes journalister har tatt imot forslaget.

- Når det gjelder mediemomsen er jeg mest overrasket over hvor lite kritiske mediene er til Arbeiderpartiets kuvending i denne prosessen. De har sittet med hendene i fanget i åtte år, men jeg har ikke sett ett kritisk innlegg fra noen journalister om at de har falt ned på et nullmomsforslag i Stortinget. Jonas Gahr Støre har gått fra å si at han gjerne vil ha nullmoms, men at man da må stille krav til at det ikke skal være utbytte og at lederlønningene ikke må være for høye, som ville være helt håpløse begrensinger å tillegge et sånt vedtak, til å ville innføre nullmoms fordi mediene nå sliter veldig. Det er i så tilfelle et helt nytt prinsipp om det skal være grunnleggende om bedriftene er i en vanskelig situasjon eller ikke. Da vil jeg tro at det er mange andre næringer i Norge som også synes det vil være interessant å redusere momsen sin når de går i motvind.

- Hvorfor ønsket du i utgangspunktet å gå for lavmoms?

- Det er fordi det står i Sundvolden-erklæringen. Jeg kan ikke løpe ut og foreslå nullmoms fordi Arbeiderpartiet har gjort et krumspring. De har hatt åtte år på å gjennomføre dette hvis de syntes det var en god idé. Jeg gjennomfører det som står i vår plattform, og der står det lavmoms.

- Kan nullmoms likevel være en god idé?

- Absolutt, men det er ikke det vi har lovet. Med vårt kompromiss ser jeg nå på om det er mulig å få til og kommer til å intensivere arbeidet overfor ESA. Det vil være en stor seier om vi kan klare det. Jeg har forståelse for en prinsipiell tilnærmelse til spørsmålet om at man ikke skal beskatte det frie ord, men jeg har ikke hørt så mange fremføre det argumentet for å gå inn for nullmoms. Det har stort sett vært argumentert for at man skal redde bransjen, og det tror jeg er å ta hardt i, for å si det forsiktig.

- Du ble av mange utpekt som en av taperne etter budsjettforhandlingene. Er du svekket innenfor mediepolitikken?

- Jeg opplever at jeg er en av de få som har prøvd å sette momsproblematikken på dagsorden og har helt siden dag én sagt at dette var noe jeg skulle prøve å gjøre noe med. Vi skal også levere på andre områder på mediepolitikken og opplever at det er resultatene vi skal måles på, og ikke på alle disse prosessene som pågår. Vi er en mindretallsregjering og jeg er fullstendig klar over at vi må forhandle i Stortinget. Jeg mener igjen det er en ukritisk presse som aksepterer at Arbeiderpartiet er den største vinneren i slike diskusjoner. De har hatt godeanledninger til å gjøre noe med pressestøtten, men gjorde ingenting. Det hadde jeg forventet at pressen hadde vært mer kritiske til, gjentar Widvey.

Hun viser igjen til Sundvolden-erklæringen for å forklare politikken sin.

- Jeg har en erklæring jeg jobber ut fra. Der står det veldig klart at vi vil jobbe for å få til mer innovasjon i mediepolitikken. Det er noe mediene forteller meg hver dag. Da er det viktig at virkemidlene ikke motarbeider innovasjonen som sårt er trengt. Så har vi sagt at vi på sikt ønsker å redusere pressestøtten fordi vi mener den kan være konserverende. Vi har gjort noen forsøk på å fremme dette i posisjon, det skulle bare mange, men jeg ser at det ikke har vært mulig å få flertall i Stortinget. Det kan jeg leve med.

- Tar du deg nær av kritikken?

- Jeg er opptatt av resultater og at vi skal måles på det vi har levert når vår periode er over. Jeg vet at mange er uenige i mye i politikken, men vi vant et valg, og det var fordi man ønsket seg en annen politikk. Det skal jeg gjennomføre.

Vil ikke svekke NRK: Kulturminister Thorild Widvey sier hun ikke har noen stor plan om å svekke NRK. - En meningsløs påstand, sier hun (Foto: Eivor Eriksen)

NRK-meldingen som kommer i vår vil legge rammene for NRKs videre drift, men allerede før jul banket NRK-styret gjennom kutt på 300 årsverk i løpet av neste år.

- NRK-sjefen planlegger et kutt på 300 millioner kroner. Er det nok?

- Det er ikke sånt vi driver med i politikken, å sitte og stilling til mye eller lite i et tallmessig omfang. Vi skal legge frem en melding om NRK hvor vi har pekt på to-tre områder, der den ene er finansieringsordningen, det andre er grenseoppgangen mellom det NRK gjør i dag og de kommersielle, og det tredje elementet er om NRK kan øke sin eksterne produksjon. Det sistnevnte har jeg forstått at NRK selv mener det er rom for. Det vil styrke filmmiljøet der ute.

- Du har jo også gitt et signal om hvor du mener NRKs kostnadsnivå skal ligge på i form av at du fryste kringkastingsavgiften?

- Det har sammenheng med at vi mener at i en tid der alle medier har store omstillingsutfordringer, har kringkastingsavgiften til sammenligning hatt en meget god utvikling. Nå har det vært et kompromiss i Stortinget og NRK har fått 25 kroner. NRK selv regner med 10.000 flere lisensbetalere i 2015, som vil gi ytterligere påplussninger. Jeg føler meg trygg på at styret og kringkastingssjefen med sin stab kommer til å gjennomføre dette på en trygg og god måte.

- Hva har vært din beskjed til styret?

- Min beskjed til styret er at de må styre gjennom de signalene de får, men jeg er trygg på at styret ivaretar NRK sitt samfunnsoppdrag og at de får til dette på en utmerket måte.

- Men er et kutt på 300 millioner kroner nok?

- Premisset for spørsmålet er helt feil. Spørsmålet er om de vil klare en sånn omstilling, og svaret er åpenbart ja. Hvordan vi skal legge opp en langsiktig strategi med finansiering, omfang og mandat, vil vi få god anledning til å diskutere når vi legger frem NRK-meldingen.

- Du mener NRK bør gjøre mindre enn de gjør i dag?

- Hvor har du det fra?

- Signaler du har kommet med i løpet av det siste året.

- Jeg har sagt at det er grunnlag for, med bakgrunn i det som står i Sundvolden-erklæringen, å gå opp grenseoppgangen mellom NRK og de kommersielle aktørene. Det må være lov å tenke seg en problemstilling uten at man har satt to streker under et svar. Det svaret skal vi komme med i meldingen.

- I NRK-plakaten i dag står det mye om hva NRK skal gjøre, ikke hva de ikke skal gjøre. Tror du forbud kan være like aktuelt som påbud?

- Jeg er noe usikker på detaljeringsnivået i plakaten. Jeg har stor tillit til at når man utnevner et styre, så overtar de funksjonen med å styre bedriften på en forsvarlig måte uten at man må ha detaljerte signaler fra en regjering. Jeg tror det er viktig for oss å gi en overordnet styring på hva kringkastingsoppdraget skal inneholde og hvilke samfunnsoppdrag NRK skal ivareta, og vurdere grenseoppgangen til kommersielle aktører.

- NRK-sjefen viser til Telenor som et selskap som er underlagt et strengt politisk regelverk, men som ikke har definert hva de ikke skal gjøre. Er det en riktig parallell å trekke?

- Jeg tror det er mye man kan lære, men forskjellen er at Telenor er et selskap som staten har en eierandel i, mens NRK er et statlig selskap. Det er en stor forskjell. I Telenor får man korrigeringer fra andre eiere. Jeg tror signalet kringkastingssjefen gir om å trekke opp de overordnede prinsippene NRK skal styres etter er viktig. Vi får god anledning til å ha en politisk diskusjon om dette når vi legger frem meldingen til våren.

- Kan det bli aktuelt med en lengre avgiftsperiode?

- Det er et av de spørsmålene som kan bli vurdert. Jeg har også registrert at NRK-sjefen viser til Sverige, hvor de har et seksårig avgiftsnivå, men dette er en problemstilling de aller fleste som får statsstøtte lever med.

- Har regjeringen hatt en plan om å svekke NRK økonomisk og begrense NRKs nedslagsfelt?

- Absolutt ikke. Det er en meningsløs påstand. Det er et mål for meg å sørge for at vi har en robust allmennkringkaster som bidrar til å løse det samfunnsoppdraget de er pålagt.

Så tar intervjuet en uheldig vending. Det som virket som en god idé i redaksjonen, viser seg å være en dårlig idé i kulturministerens kontor.

- I og med at du har sittet år, tenkte jeg kanskje vi kunne avslutte med en uformell popquiz om medier?

- Vi er ikke så glad i sånne, skyter kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz inn.

- Hva er hensikten med det da? Er det for å dokumentere noe jeg ikke kan? spør Widvey bryskt.

- Det er det ikke. Det er en uformell popquiz om temaer Kampanjes lesere synes er interessante.

- Har du et eksempel? spør Gjørtz.

- Hva heter den nye TV 2-sjefen?

- Nei, hvis det er den typen spørsmål… Den øvelsen er vi ikke med på. Det har ikke noen hensikt, slår Widvey fast.

- Kan du da kanskje si litt til slutt om hva som blir de viktigste mediepolitiske spørsmålene du jobber med de neste årene?

- I 2015 setter vi full tyngde på å sørge for en plattformnøytral moms. Det blir ingen enkel nøtt å løse og jeg vil bruke all min kløkt og makt for å få til det. Det andre vi har sagt vi skal gjøre er å levere en melding om NRK. TV 2-avtalen går ut i 2015, og det blir det også viktig å ha en diskusjon om. Medieeierskap er viktig, og også her vil regjeringen levere. Så er det opp til media selv å sørge for at vi har mangfold.

- Har du et nyttårsforsett?

- Det er alltid å trene mer og ta vare på helsa.

- Hva bør mediebransjens nyttårsforsett være?

- Sette i gang omstillingen, jo før jo heller, og sørge for å tilpasse seg en ny hverdag.