I en artikkelserie ser Kampanje nærmere på hvilke trender vi kan vente oss i 2015 innen medier, teknologi, mobilbruk og sosiale medier. I året vi har lagt bak oss begynte stadig flere å snakke om såkalte wearables, teknologi vi bærer på oss som kommuniserer med mobiltelefonen. Det kanskje fremste eksempelet er smartklokkene, og det er særlig knyttet store forventninger til Apple Watch, som ble lansert i fjor høst.

- Jeg vet ikke om smartklokke er en god idé. Hvis ikke Apple lykkes, tyder mye på at det ikke er det enda, sier NRK Beta-redaktør Eirik Solheim til Kampanje.

- Hvordan vil smartklokken forandre teknologibruken vår?

- Min erfaring er at telefonen blir liggende i lommen oftere, fordi man får svar på ting på armen. Men vi kommer sikkert til å bruke klokken på andre måter enn vi tenkte på forhånd, sier Solheim.

- Kan man si at utviklingen generelt går i retning av mindre og mindre skjermer?

- Det går begge veier, siden det også er en trend at telefonene får større skjermer. Det blir interessant å se om folk av den grunn føler de får mindre behov for nettbrett, fordi telefonen tar over den funksjonen. 2015 kan bli året hvor ser noen endringer der, sier Solheim.

Les også: - Vil få mange nye nettaviser

Årets trender: I en artikkelserie ser Kampanje nærmere på hvilke trender vi kan vente oss i 2015 innen medier, teknologi, mobilbruk og sosiale medier. Illustrasjon: Lise Strandlien

Sensor i slalåmbrillene
NRKs teknologiekspert tror året vi er inne i også kan komme til å gi oss ny teknologi på områder av dagliglivet hvor vi så langt ikke har sett så mye av det.

- Vi kommer til å se sensorer og små datamaskiner i alt fra slalåmbriller til steketermometre og værstasjoner som snakker med mobilen. Disse dingsene kan i seg selv bli ganske billige, siden vi nå går rundt med en dyr datamaskin i lommen, i form av smarttelefonen, sier Solheim.

- Det høres ut som vi kommer til å bli enda mer teknologifokuserte?

- Ja, men brukervennlighet blir også stadig viktigere. Nå har også seniorene fått smarttelefoner, og da godtar vi ikke ekstremt kompliserte, ingeniørdrevne greier. Mitt håp er at vi skal slutte å snakke så mye om teknologi, og at isteden blir en naturlig del av det vi holder på med.

Solheim har selv en smartklokke av merket Pebble, som kom i produksjon ved hjelp av folkefinansieringstjenesten Kickstarter. Denne finansieringsformen, hvor man henter inn penger fra interessenter på forhånd for å finansiere prosjekter man ønsker å realisere, vil gjøre at flere nye produkter vil se dagens lys i 2015, tror Solheim.

- Kickstarter og den typen tjenester gir eksplosiv innovasjon, og produkter vi ikke trodde vi ville få. Tidligere har det vært nødvendig med investorer, men nå slipper flere til med produktideene sine. Man kan slippe løs kreativiteten på en måte man ikke kunne før, sier Solheim.

Ny teknologi: - Vi kommer til å se sensorer og små datamaskiner i alt fra slalåmbriller til steketermometre og værstasjoner som snakker med mobilen, sier NRK Beta-redaktør Eirik Solheim om teknologiåret 2015. (Foto: Kim Erlandsen/NRK)

Datateknologi i bilen
Også i bilen kommer teknologien i år for fullt, tror Solheim, anført av Elon Musk og det amerikanske elbilmerket Tesla.

- Vi får endelig ordentlige datamaskiner i bilene, med den hjelpen det kan gi. Bilbransjen har vært konservativ på dette området, mener Solheim.

Etter hans mening kunne for eksempel vindusviskerne slått seg av og på automatisk for mange år siden, men han forstår samtidig at bilprodusentene har vært litt forsiktige.

- Jeg skjønner betenkelighetene, for denne teknologien må være hakket mer pålitelig enn på andre områder. Vi godtar å restarte datamaskinen hjemme, men ikke i bilen. Nå begynner denne teknologien å bli såpass pålitelig at vi kommer til å se mer av den, mener Solheim.

Det har også vært mye snakk om 3D-printere de siste par årene, men Solheim tror ikke at de blir allemannseie med det første.

- Du kan sammenligne den med en symaskin. Den er et verktøy som er ekstremt nyttig, men ikke noe som alle kan ha. Jeg tror ikke 3D-printere er i alle hjem om få år. Hovedproblemet er at de ikke er brukervennlige og modne nok, og derfor ikke egner seg for massemarkedet enda, sier Solheim.

- Vanskelig å spå
Solheim sier mye har kommet for fullt på teknologifronten som det var vanskelig å se ville komme så raskt.

- Når det gjelder billige sensorer og datamaskiner, droner og andre slags fjernstyrte dingser, har det skjedd ekstremt mye på kort tid. Vi så det kanskje komme, men hadde ikke trodd at det skulle bli så billig og lett tilgjengelig for menigmann så raskt.

Han understreker at det er vanskelig å spå om teknologi.

- De tingene som går veldig fort, er gjerne de vi ikke så komme, mens det vi tror skal gå fort, ofte går sakte. Det er utrolig vanskelig å si noe fornuftig om teknologiframtiden, uansett hvor mye man følger med.