Så var årets dypdykk i skattelistene over for denne gang, og det har på Kampanje som i resten av Medie-Norge flommet over av saker om hvem som tjener mest her i landet, hvem som er de mest formuende og hvem som bidrar mest i statskassen.

Spør du leserne er det ingen som vil ha denne typen saker og kritikken er som oftest at dette bare er klikkagn som spiller på kikkermentaliteten, pirrer nysgjerrigheten eller grafser unødvendig i privatlivene til folk. Sakene vekker avsky hos mange, men elskes åpenbart av enda flere. Det viser i hvert fall den enorme interessen for disse sakene om vi legger lesertallene til grunn. Det er litt som med Se og Hør da sladrebladet var på sitt største på tidlig 2000-tall. Ingen sa de leste det, men gikk du inn på et hvilket som helst tannlegekontor satte alle og bladde i det på venterommet.

Les også:  - Skattelistene bør ikke være underholdning

Helt siden 1600-tallet har det ifølge Skatteetaten vært slått opp offentlig hva den enkelte skatteyter skulle betale i skatt, men det var først i 2001 de første søkbare skattelistene ble lagt ut gjennom mediene høsten 2001. Lenge skjedde det anonymt og i 2012 var det hele 16,5 millioner søk i skattelistene. Etter at søkene ble logget, falt tallet til 1,6 millioner søk i 2021.

Les også: Geelmuyden Kiese-eier på inntektstoppen – disse tjener mest i PR-bransjen

I stedet for å legge igjen navnet sitt hos Skatteetaten og gjøre det mulig for sjefen å se hvilke ansatte som har vært og kikket ham eller hun i skattekortene, er det derfor mange som heller sjekker nettavisenes topplister. For Kampanjes del blir det medier, reklame eller PR.

Det er heller ikke noen stor journalistisk prestasjon – utover å stå opp klokka fem på morgenen - å sette sammen disse listene. Det eneste vi forventer er at journalistene tar seg bryet med å rangere listen etter inntektsstørrelse og ha med de mest relevante navnene.

Så utover klikkene, hvorfor driver vi med dette? I Kampanje har vi som mål å forsøke å lage litt mer avansert form for journalistikk rundt listene. Det kan handle om å avsløre store forskjeller imellom ulike bransjekategorier, men også synliggjøre hvilke verdier som skapes i medier- og kommunikasjonsbransjen. Særlig i kommunikasjonsbransjen, er viljen til å bygge opp egne selskaper stor og når disse selskapene kjøpes og selges kan skattelistene gi en pekepinn over hvilke verdier en som gründer eller partner har skapt eller vært med på å skape. Listene kan også gi pekepinn på hvem som stikker av med de største pengepottene i et byrå eller i en bransje.

Her er det dessverre fortsatt sånn at det i kommunikasjonsbransjen er lengre mellom kvinnene på topplistene, enn det er i medieindustrien.

Skattelistene for fjoråret slår ettertrykkelig fast at det lønner seg å være mann hvis du vil ha en høy skattbar inntekt. Ser en på listen over de best betale reklame- og eventsjefene og PR-rådgiverne så er det lister som i all hovedsak domineres av menn. På «Topp 25»-listen for reklame-, event- og mediebyråer er det rett og slett ikke plass til en eneste kvinne.

Desto mer gledelig er det at det må kvinner til for å tørre å fortelle om bakgrunnen for inntekten og hva som må til av blod, svette og tårer for å nå dit. Kvinnene Kampanje tar kontakt med i forbindelse med skattelistene deler som oftest på kunnskapen sin og kommer med betraktninger både til den kjønnsmessige skjevheten, hva som skal til for at kvinnene skal konkurrere med gutta på lønn og ikke minst hva man på veien dit ofrer på hjemmebane.

Hva så med gutta? Her lever stereotypiene i beste velgående. Blant godt betalte mannlige byråledere, byråeiere og partnere derimot, er ikke inntekten noe man snakker høyt om. Og i hvert fall ikke når en journalist ringer. For eksempel ønsket ingen av de med den høyeste skattbare inntekten å snakke med oss denne gangen, og dersom en får kommentarer er de utelukkende regnskapstekniske, fullstendig blottet for personlige betraktninger. 

Forskjellene er store og det er synd. Også gutta på lønnstoppen burde sett seg tjent med å delta i en bransjediskusjon om hvordan store personlige verdier skapes, hva man ofrer på veien og hvordan vi som bransje også kan sørge for at pengene fordeler seg jevnere mellom kvinner og menn.

Les også: Fire reklame- og eventsjefer tjener over ti millioner kroner