Norske topplederes kommunikasjon er blitt viktigere i utøvelsen av deres lederskap og vil fortsette med å øke i betydning i årene som kommer. De viktigste driverne er globalisering, digitalisering og økte krav fra interessenter. Denne utviklingen har ført til at stadig flere ledere vektlegger kommunikasjon, stadig flere kommunikasjonsdirektører blir medlem av toppledelsen og flere kommunikasjonsdirektører rekrutteres til «tyngre» topplederjobber. Kommunikasjon og ledelse blir stadig tettere knyttet sammen. Kommunikasjonsfaget har økt - og vil fortsette å øke - sin innflytelse, men må bli mer forretningsorientert og bedre til å dokumentere effekt.

Zynks kvalitative dybdeundersøkelse om topplederes agenda og betydningen av kommunikasjon, der vi intervjuet 24 topplederne i de største norske offentlige og private virksomhetene, viser tydelig at topplederne mener at kommunikasjon som lederverktøy bare blir viktigere og viktigere. Som en konsernsjef uttrykte: «Før var min agenda fokusert på strategi og finansiering. Nå finnes det mer enn nok kapital i verden. Fokus er derfor på strategi og kommunikasjon. Det gjelder å ta frem en robust strategi og få den effektivt kommunisert internt og eksternt. Kapitalen finner de gode selskapene og strategiene».

Den siste tiden har en rekke viktige norske virksomheter tatt kommunikasjonsdirektørene inn i toppledelsen. Både Hydro og Telenor gjorde dette i 2014, og fra før har DNB og Yara kommunikasjonsdirektører som er medlem av konsernledelsen. Så å si alle de store norske virksomhetene har nå kommunikasjonsansvarlig som permanente medlemmer av toppledelsen. Dette er en gledelig utvikling, som det er flere grunner til:

Globaliseringen og digitaliseringen fører til større og hyppigere endringer. Kommunikasjon er avgjørende for å skape forståelse, aksept og kraft bak interne endringsprosesser og for å bygge en endringsdyktig kultur. Både bedrifter og strategiperioder får kortere liv. Gjennomføringskraft blir konkurransekraft. Kommunikasjon spiller en avgjørende rolle i å sette retning og involvere medarbeiderne i hva de kan gjøre for å bidra til at organisasjonen når sine mål. Raskt!

Flatere organisasjoner og en ny generasjon ledere og medarbeidere som forventer å bli lyttet til og selv styre sin arbeidsdag gjør også kommunikasjon viktigere. Gode ledere er tydelige på retning, involverer og gir konstruktive og motiverende tilbakemeldinger. Medarbeidere som skjønner virksomhetens mål og hva de kan gjøre for å bidra, blir mer engasjerte og presterer bedre. Engasjerte medarbeidere ansees i økende grad som et viktig konkurransefortrinn. De bidrar til økt produktivitet og kundetilfredshet, og lavere sykefravær og turnover.

Kommunikasjon blir også viktigere fordi både risikobildet og interessentkartet er blitt mer sammensatt. Ledere må forholde seg til langt flere og mer aktive interessenter i dag enn

tidligere. Interessentene stiller høye krav og forventer åpenhet og transparens. Virksomhetenes evne til å forutse og styre forventninger gjennom en åpen og god interessentdialog er rykket høyt opp på ledernes prioriteringsliste.

Kommunikasjon er generelt sett blitt en viktigere del av lederoppgaven.

Kanskje er det derfor vi de siste årene har sett en helt ny utvikling der kommunikasjonsdirektører rekrutteres til «tyngre» lederjobber. Kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud ble i februar i år administrerende direktør i Coca-Cola Enterprises Norge, Kommunikasjonsdirektør i Helse Innlandet, Astrid Harriet Bugge, ble samme måned utnevnt til viseadministrerende direktør i helseforetaket og kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Microsoft er ny direktør for digitalisering og fornying i Abelia. Fra før har Trond Bentestuen og Catharina Hellerud banet vei for denne utviklingen gjennom å gå fra å være henholdsvis kommunikasjonsdirektør til å lede forretningsområdet Personmarked i DNB og fra Investor Relations direktør til økonomi- og finansdirektør i Gjensidige.

Mye tyder på at samfunnsutviklingen med større og raskere endringer, økte krav til åpenhet og transparens, et mer kompleks interessentbilde og flatere organisasjoner, vil gjøre at kommunikasjon i enda større grad vil bli anerkjent som et strategisk kompetanseområde som hører hjemme rundt bordet i toppledelsen. Da er det opp til oss kommunikatorer å gjøre oss fortjent til plassen i toppledelsen gjennom å bli mer forretningsorienterte, flinkere til å dokumentere effekt og profesjonalisere faget gjennom å utvikle bedre prosesser, systemer og verktøy.