Kort tid før påsken i år ble det klart at 42 journalister må gå fra Egmont Publishing - til tross for et godt fjorårsresultat. Forrige uke startet med nyheten om at 28 tar sluttpakke i Aller Media. Sammen med datterselskapet Dagbladet skal Aller kvitte seg med 40-50 årsverk. Nedbemanningen skal gi kostnadsbesparelser på henholdsvis 40 og 70-80 millioner kroner.

Det som kommer ut fra de ellers så store medieaktører, er imidlertid ikke bare en sparepakke, men en tilpasning av forretningsmodell til et marked i transformasjon. Egmont-direktør Kjersti Mo vil ifølge medieoppslag ikke gå med på at omorganiseringen deres handler om en generell omlegging av arbeidslivet. Men det ernettopp dét dette dreier seg om. Fast ansatte – i dette tilfellet journalister – erstattes av frilansarbeidskraft, og trenden er ikke forbigående. Den er i ferd med å etablere seg som en viktig del av det norske arbeidslivet spesielt og den internasjonale økonomien generelt, og veksten i bruk av frilansere er ikke forbeholdt media, kommunikasjon og teknologi alene, men er størst i disse bransjene.

Starten på noe større
Førstelektor ved Markedshøyskolen, Elin Ørjaseter, er blant dem som argumenterer for at journalist-outsourcingen vi nå er vitne til, bare er starten på noe større i Norge.  «Det er Egmont i dag, men flere vil nok gjøre tilsvarende i tiden som kommer. […]. Det blir vanlig å leie inn egne medarbeidere, og dette er en utvikling som har kommet de siste årene», sa hun til Kampanje 10. mars i år.

I USA jobber hele 34 prosent av arbeidsstyrken som frilansere – i sum 53 millioner mennesker – ifølge en undersøkelse gjennomført av det uavhengige forskningsmiljøet Edelman Berland på det amerikanske arbeidsmarkedet i høst. Det er dobbelt så mange frilansere som opplever en økning i oppdrag som det er frilansere som opplever en nedgang. 77 prosent av frilanserne tror at de har enda bedre tider i vente, og 65 prosent sier at frilansing som karrierevei er mer respektert i dag enn det var for tre år siden. I sum har frilansing blitt etablert som «the new normal»; en grunnleggende og naturlig omlegging av arbeidslivet i USA.

Tre hoveddrivere
Som spesialister på omsetningen av freelancearbeidskraft, ser vi i tillegg til det økonomiske aspektet tre hoveddrivere bak utviklingen mot the new normal. De baserer seg på at stadig flere jobber som frilansere, samtidig som stadig flere arbeidsgivere ønsker seg frilansere.

Den første er teknologi – som har gjort det både enkelt og mer attraktivt å leve en frilanstilværelse. Den andre er kompetanse og kunnskap, noe arbeidsgivere i likhet med Egmont, Aller og Dagbladet har et økende behov for å ha et fleksibelt forhold til: I en tid hvor kompetanse og kunnskap blir stadig spissere og kompetanseutviklingen går stadig raskere slik at man ikke lenger har oversikt over hvilken kompetanse man trenger om få år, blir det ikke lenger hensiktsmessig å ha umiddelbar tilgang in-house, men å leie inn nødvendig arbeidskraft når en jobb må gjøres. Og den tredje driveren er generasjonsskiftet – der milleniumsgenerasjonen, som har vokst opp i en digital hverdag, inntar arbeidsmarkedet.

Dette er hovedgrunnene til at morgendagens måte å jobbe på er frilans. Akkurat den morgendagen kan bli lys:

Frilansøkonomien vil være mer fleksibel og den vil være rask. I tillegg er den potensielt mer innovativ, konkurransedyktig og bedre i stand til å håndtere svingninger i markedet.

Som en ny normal er det greit å innfinne seg med den.

Tommy Gaustad, daglig leder i WeLance