Fargevalg er ikke noe du tar på slump. Det fikk jeg erfare den gangen da jeg bestyrte et militært tegnekontor under førstegangstjenesten. Jeg hadde laget et skiltforslag til en nasjonal tillitsmannskonferanse på leiren. Forslaget var i all enkelhet hvit skrift på rød bunn. Reaksjonen til min overordnede var ikke nådig. Jeg ble kraftig irettesatt, med stakkato og militær utestemme, om politiske farger og om hva som passet seg på en militærleir. Mannen var nesten i affekt og ikke i diskusjonsmodus. Jeg kunne lite annet gjøre enn å slå hæla sammen, føre hånden til skyggelua, og mumle noe om at ordren var oppfattet. Deretter ruslet jeg til verkstedet mitt, malte alt i blått, og hørte aldri noe mer om den saken.

Anekdoten minner meg om fargeballaden mellom Vipps og Payr. Ikke så mye om at farger kan være politiske, det har de selvfølgelig, men heller om hvilken effekt de har på følelsene. Og for å dvele litt ved dette; rødt er blodets farge som gjerne assosieres med livgivende energi og lidenskap. Dette er fargen som utfordrer og setter ting i bevegelse. Blått derimot, er havets og himmelens farge. Den utfordrer ingen og roer oss ned til moderat ettertenksomhet.

Les også: Vipps blir ny og fjerner Norges sureste smiley - skreller bort DNB-fargen

Vi tolker verden gjennom metaforer, slik rødt er kluten som får oss til å tenne. Farger er derfor ikke uvesentlig når inntrykkene skal sorteres og tolkes. Et raskt blikk på bank- og finansforetakene, det vil si miljøet til Vipps og Payr, viser blåtonens dominans på den corporate fargepaletten. Det blir gjerne slik når tjenestene forvalter andre folks penger. Nøkkelordet er tillit, eller også seriøs, ansvarlig og pålitelig om du vil. Kort sagt, ord som er dyppet i blåfarge.

Det mest interessante er derfor ikke at Vipps og Payr har dukket opp på festen i samme varmrøde T-skjorte, men at de har kastet sine blå blazere. Mye godt kan assosieres med den svulmende rødlige fargen de ikler seg, men moderat tilbakeholdenhet minner den ikke om. Heller et flamboyant og livsbejaende begjær som gir et flashback til det glade 80-tallet hvor begrensningene var for pyser. Spørsmålet ytterst på tunga, er om vi stoler tjenestene til slike gladjenter og hurragutter i fargerike gevanter. Om Vipps og Payr hadde dukket opp i samme blå blazer ville vel knapt noen brydd seg. Det er som forventet og utfordrer ingen. Vi kan akseptere at én vil være annerledes, men to på samme festen gir kanskje et signal om en ny tidsånd. Jeg for min del, har alltid foretrukket en tørrvittig og knirkete revisor i blådress når det kommer til egne penger.  

Les også: Konkurrent «skuffet» over ny Vipps-design: - Det går an å være mer kreativ

«Vipps har merkevarens visuelle kjennetegn, men mangler foreløpig dens mytologi»

Payr bør likevel berømmes for å være rask på banen. God PR dreier seg også om å utnytte muligheter til sin fordel. De grep behørig anledningen til å assosiere sitt ukjente selskap med det allestedsnærværende Vipps. Budskapet deres var lite annet enn at dette bryr vi oss ikke om, men at Vipps burde finne seg en annen T-skjorte. Og være litt mer kreativ, da.

Akk ja, kreativitet. Det handler nok om større spørsmål enn fargeflater. For like lite som en svale gjør en sommer, skaper fargelikheten alene en forvekslingsfare. En merkevare handler om å skape gode produkter som vi støtter med verbalt budskap, visuelle virkemidler og kontroll på selskapets atferd. Summen av disse tiltakene, sammen med produktets egenverdi, gir oss en fornemmelse av noe vi kan like eller mislike. Men, elementene må spille på lag og uttrykke samme sak. Etter hvert og over tid gjennom konsekvens og sammenheng får vi til noe som kan kalles en personlighet.

Vipps er en app som aspirerer til å bli en merkevare. Et godt og enestående produkt i en tid hvor de fysiske pengene har forsvunnet som betalingsmiddel. Vipps har merkevarens visuelle kjennetegn, men mangler foreløpig dens mytologi. Den generiske nyttefunksjonen gjør den fortsatt til et verktøy som lett kan byttes ut med noe nytt og bedre. Om det skulle melde seg.  I boka «Signs of Life» beskriver den engelske designkritikeren Stephen Bayley om hvordan Nike gjør ham veltrent, Apple gjør ham kreativ og BMW omskaper ham til en übermensch i trafikken. Varmrød glede til tross, Vipps byr foreløpig ikke på noe annet enn praktisk nytteverdi.

Både Payr og Vipps vil være den uformelle og evigoptimistiske kompisen din. Men forholdet er både troløst og følelsesløst knyttet til nytte og lite annet.

Kanskje noen burde gå tilbake til verkstedet for å male seg blå igjen?

Geir A. Skomsøy er rådgiver, tekstforfatter og konseptutvikler.