Begrepet design er et internasjonalt begrep som betegner utformingen eller skaperprosessen av produkter, ikke bare det estetiske ytre, men også hvordan produktet har blitt til. Et produkt kan som kjent være både gjenstander og tjenester eller systemer, med en eller flere funksjoner.

Designere har design som profesjon, og for en profesjonell designer rommer begrepet design enda mer enn dette. Vi må nok leve med at begrepet både blir brukt og misbrukt, utnyttet som en salgsfremmende fordel, forstått ulikt eller misforstått.

Aftenpostens kåring av Norges beste design de siste 100 årene, var et tilbakeblikk, og en eksemplifisering av god design som folk flest kjenner til. Historien er ikke representativ for norsk designbransje slik den er i dag, men viser litt om hva som har blitt designet før, som også gjerne har hatt stor utbredelse og gjerne en salgssuksess. Jeg er helt enig med Geir A. Skomsøy i at vi bør sette oss som mål å oppnå en god designforståelse blant folk flest. Jeg tror at målet kan oppnås ved å vise til gode eksempler på begrepets innhold og mangfold, sluttresultatet og dets samfunnsverdi.

BI-professor Anne Britt Grans forskning viser at bedrifter utnytter ikke mulighetene i kreative bransjer godt nok. Hvordan kan vi få til et mer utbredt samarbeid mellom næringslivet og designere?

Industridesigneren bidrar med innovasjon og verdiskapning på en rekke områder. Det er godt dokumentert av blant andre «Design Council» i UK, at industridesigneren er en av de viktigste bidragsyterne for å styrke næringslivets lønnsomhet og konkurransedyktighet. Industridesigneren har evnen til å finne løsninger som kombinerer økt konkurransekraft og lønnsomhet med mer bærekraftig materialutnyttelse, større brukeropplevelse og økt merkevarelojalitet.

Vi i Norske Industridesignere (NID) jobber kontinuerlig med å vise at industridesign som profesjon er mye mer enn eksempler fra fortiden, men selvsagt forankret i vår industrihistorie, og dermed designhistorien.

Profesjonelle industridesignere, de som utøver designyrket, ser design fra et faglig perspektiv. De har gjerne god kunnskap om bredden i fagfeltet, og mangfoldet av produktkategorier.

Møbler og bruksgjenstander er de mest kjente, håndgripelige eksemplifiseringene av design, og eksemplene er enkle å fremheve i media:

Et bilde, og produktet taler for seg selv. Men selv om det er enkelt å henvise til, er det ikke nødvendigvis dårlige eksempler på design. I tillegg til gjenstander som masseproduseres, dreier profesjonell industridesign seg om andre produktkategorier også. Interaksjon, tjenester, systemer, transport, arbeidsmetoder, forretningsmodeller, ja, til og med måter å tenke på! Noen av disse produktene og systemene lages det bare ett eksemplar av, dermed er det ikke masseproduksjon eller salgssuksess, men et unikt system eller produkt. Like fullt er det realisert i en industriell kontekst. En designtjeneste som er kjøpt og betalt, satt ut i livet i en næring, som f.eks reiselivsnæringen, helsenæringen eller olje-og gassindustrien for å nevne noen. For oss er alt dette industridesign.

Selv om det er enkelt å henvise til møbler og bruksgjenstander, er det ikke nødvendigvis dårlige eksempler på design.

Profesjonelle designere legger derfor mye mer i fagfeltet og begrepet design enn folk flest. Felles for nesten alle profesjonelle designere er at vi opererer i et marked og at profesjonen er vårt levebrød. For profesjonelle designere er ”historien om design” historien om hvordan vi har utformet våre omgivelser og systemer, altså designprosessen. Spør du en profesjonell industridesigner hva design er vil svaret være komplisert og differensiert, det vil være avhengig av hvilken spesialisering eller fagdisiplin designeren opererer i, og vil ha en nær sammenheng med den problemstillingen designeren står ovenfor. En profesjonell designer tar tak i en problemstilling og igangsetter en prosess for å finne en løsning. Designprosessen er en dyptgripende øvelse, der designeren med sin designfaglige kompetanse starter med grundige med undersøkelser, problemforståelse, brukerinnsikt i alle ledd, funksjonsanalyser, visualisering, prototyping, testing og forbedrende iterasjonsprosesser, produksjonsmetoder og bærekraftig ressursbruk. Alt dette er med på å definere hva det endelige sluttresultatet skal bli. Designet som vises frem er det endelige sluttresultatet av en designprosess. Sluttresultatet skal helst være bedre en det som fantes fra før, eller, være noe nytt som ikke fantes fra før, og gjerne en innovasjon. Både revolusjonerende innovasjoner, og inkrementelle innovasjoner, endringer som gjør produktet, tjenesten eller systemet bedre enn før, gir en bedre brukeropplevelse, en merverdi til brukeren og oppdragsgiveren, og til syvende og sist en verdiskaping for samfunnet.

Profesjonelle designere benytter designmetodikk som arbeidsmetode for å effektivisere og aksellerere designprosessen. Utviklingen og innoveringen av produkter og tjenester skjer dermed raskere enn om det overlates til tilfeldige innspill fra kundeundersøkelser og engasjerte medarbeidere internt i en bedrift. De kan ta tak i hele problemstillingen til bedriften, og systemet rundt, og systematisk analysere og komme med nye løsninger for behovet til både forbrukere og brukerne på en rask og effektiv måte, og dermed fungere som en god samarbeidspartner og økonomibesparende aktør for oppdragsgiveren.

NID jobber kontinuerlig med å formidle hvilke kompetanse profesjonelle designere har. Vi ønsker å fremme våre industridesignere og deres profesjon både ovenfor designinteresserte og næringslivet. Vi er organisert slik at vi når ut til hele landet, med regionkontakter fra nord til sør. NID og regionkontaktene arrangerer faglige og sosiale arrangementer kalt ”Designmagnet” i samarbeid med det lokale næringslivet i regionene. Arrangementene er gjerne i samarbeid med DOGA, NODA, Norske Interiørdesigneres Landsforbund (NIL) og Grafill. Målet er å skape oppmerksomhet og kunnskap om design, og å sette designere og næringslivet i kontakt med hverandre.

Vi inviterer herved bedrifter, og alle utøvere av design som profesjon til å holde faglige innlegg på NID sine Designmagneter, fortelle om sine prosjekter og konsepter, sine funn, prosessen bak og det endelige sluttresultatet. Deres gode eksempler på hva design kan være, er et godt virkemiddel for å formidle verdien av design, hva designere er gode for, hva design er godt for.