Mediebyråforeningens Mediebarometer for første kvartal viser at internettannonsering vokser med 12,8 prosent fra i fjor, og at kategorien fortsetter å ta markedsandeler. Sosiale medier-annonsering – som i all hovedsak består av Facebook – øker også, med over 60 prosent i samme periode.

Medieplasseringen reflekterer den ikke-lenger-så-nye mediehverdagen vår, hvor plattformene med best mulig personaliserings- og aktiviseringsmuligheter for brukerne fortsetter å skyte fart. For mange oppleves dette en brutal sannhet. Men da er det bare å stålsette seg, for det blir ikke mindre brutalt i tiden som kommer.

At Facebook, som det største sosiale mediet i Norge, fortsetter å rase fram i Mediebarometeret, bør ikke komme som en stor overraskelse på mange. Det er plattformen hvor vi bruker store deler av vår digitale hverdag, og ei boble hvor de fleste av oss virker å trives godt.

Denne bobla – også kalt filterbobla – er et lunt, trivelig sted hvor vi omgir oss med folk vi (for det meste) liker, meninger vi støtter, nyheter vi faktisk leser og reklamebudskap vi responderer positivt på.

Her tar vi daglig aktive valg. Vi kan se eller ikke se, klikke eller ikke klikke. Vi kan velge bort de menneskene, meningene og budskapene vi ikke liker. Og det gjør vi i aller høyeste grad.

Filterboblen er på mange måter skremmende. Men den er også en realitet, og kun en liten forsmak av hva framtiden har å bringe til oss som forteller historier på disse plattformene. For når personaliseringsteknologier nå er på vei mot nye høyder, og vi får enda flere valgmuligheter enn tidligere, og da ligger det i menneskets natur å velge hardt og brutalt.

Reklametallenes tale er klar og i en mediehverdag hvor personalisering av historier og tilpassede budskap er i ferd med å bli den nye standarden, vil innholdet ditt bli valgt – eller vil det bli valgt bort?

For kort tid tilbake opplevde jeg et teaterstykke i New York som heter «Sleep No More». Jeg sier opplevde, da jeg var som en deltaker i dette såkalte «immersive» – oppslukende ­– teaterstykket med minst 12 handlinger som foregår samtidig. Man velger nemlig selv hvilket historieforløp man vil følge til enhver tid, og styrer opplevelsen selv.

Naturlig nok, valgte jeg den handlingen som virket mest spennende der og da. Ble det litt kjedelig underveis, hoppet jeg av og fulgte en annen i stedet. Historien hadde kun én avslutning, men veien dit kunne jeg helt og holdent velge selv.

Innen 2017 vil vi se stor tilvekst av chatbots som forteller historier. Rettere sagt, tilrettelegger chatboter for historiene du vil høre. Som med teaterstykket i New York, vil vi kanskje alle ende opp med samme konklusjon, men veien dit vil bestå av flere valg, og vi styrer vår egen opplevelse av historieforløpet. Vi velger dermed hensynsløst bort de historiene vi ikke vil ha.

Nå kan det være lurt å spør seg selv: hva skjer når mine historier og min kommunikasjon blir brutalt valgt bort på denne måten? Hva gjør vi når innholdet vi skaper aktivt blir valgt bort til fordel for noe som er mer underholdende, mer nyttig eller verdifullt fordi det kan skreddersys og styres av brukeren selv?

Jeg vil påstå at de som formidler de beste historiene på plattformene som best tillater for personlig tilpasning og aktivisering, vil le hele veien til banken i årene som kommer. Ingen av oss burde få bakoversveis når vi i april 2018 leser i Kampanje at det er disse kanalene som dominerer Mediebarometeret.

Fordi i en hverdag hvor vi mottar over 5000 reklame- og merkevarebudskap daglig, er det kun 12 som etterlater et inntrykk. For å unngå å være avsender av et av de 4988 budskapene som går folk hus forbi, bør man allerede nå tilrettelegge for at folk skal kunne ta aktive valg i kommunikasjonen – «Sleep no more»-stil.

 La dem velge sin egen vei til målet. For er innholdet bra nok, vil målet nås uavhengig av hvilken vei man velger dit.