I kriser blir vi alle designtenkere
Kriser bringer som regel mye negativt med seg, også “Korona-krisen” som vi etter hvert nærmest har blitt vant med. I begynnelsen, da alt lukket ned og vi fant oss selv innestengt i egne hus med bilder av fulle sykehus i Italia og fryktinngytende statistikker over antall døde flakkende over skjermene våre, skulle man tro at vi ble ganske handlingslammet. Men det motsatte skjedde. Mellom alle de tragiske nyhetssakene begynte det å dukke opp stadig flere bevis på at krisen gjorde noe med vår evne til å tenke kreativt.

Mekanismene i en krise setter oss i posisjon til å løse problemer på en annen måte enn vi er vant med. Ikke ulikt mekanismene vi med vilje tar i bruk når vi jobber med kreativ problemløsning og designmetodikk.

Å se problemet klart
Albert Einstein uttalte at hvis han hadde én time på å løse et problem, ville han brukt 55 minutter på å forstå problemet og 5 minutter på løsningen. I kriser som dette blir det lett å få øye på problemene (eller brukerbehovene) og dermed kommer også idéene til løsninger lettere.

Skoler har vært stengt, men elever har likevel hatt behov for undervisning, så lærere over hele landet har overgått hverandre med kreative digitale undervisningsopplegg.

Konsertsteder har også holdt stengt og musikere uten inntekt har streamet live-konserter fra stua og boden til lyttere med behov for underholdning. Frivillig, men høy betalingsvilje har foregått via Vipps.

Sykehusene har hatt begrenset tilgang til arbeidskapasitet, sengeplasser og smittevernutstyr. Det siste førte til at hobbysyersker kastet seg rundt og sydde munnbind.

Den bergenske ginprodusenten Bareksten la om driften fra gin til desinfeksjonssprit. Gevinsten har vært tydelig både for et marked med stort behov for håndsprit, men også på selskapsnivå for Bareksten, som raskt kunne hente permitterte medarbeidere tilbake i arbeid.

Egmont noterte seg også de nye behovene og lanserte daglige tegnekurs for barn på Facebook, med Donald-tegneren Arild Midtun. Gevinsten i form av flere solgte Donald-abonnement blir sannsynligvis merkbar.

Brød og sirkus til folket
Det å bruke tid på å forstå og definere problemet som skal løses er kanskje den viktigste funksjonen med Design Thinking. For en bedrift som opplever nedgang i salget av et produkt eller bruken av en tjeneste, er situasjonen selvsagt problematisk. Men det er ikke nedgangen som er kjernen i problemet. Nedgangen er simpelthen konsekvensen av et problem. Det egentlige problemet handler om hvorfor kundene ikke lenger vil kjøpe produktet eller bruke tjenesten. Hvilket behov er det brukerne har som burde vært løst? For å forstå det må vi bli kjent med brukerne og lære mest mulig om dem og hva de trenger. Først når det er tydelig hvem vi skal designe for og hvilket behov de har, kan vi spisse problemformuleringen og begynne å jobbe med løsninger.

I Sans hjalp vi på rekordtid TV2 med å få på plass en tjeneste som ga Premier League-abonnenter et alternativ, i en tid hvor alle kamper var avlyste. Via tjenesten Sportsappen kunne seerne delta interaktivt i et nytt tv-konsept basert på arkivopptak, hvor man stemte fram «Tidenes Premier League-mål». For fotballfans var gevinsten et sårt tiltrengt substitutt for manglende kamper og nyheter. For TV2 representerte denne agile tilnærmingen et godt vern mot tap av abonnenter, samtidig som det var utslagsgivende for en betraktelig økning i antall nedlastninger av appen.

Trenger vi stor krise for å tenke kreativt?
Dette med begrensninger og kreativitet er en velprøvd metode i idéutviklingsprosesser. For å få flest mulig idéer på bordet, f.eks. i en workshop, kan man påføre ulike tenkte begrensninger som igjen skal «presse ut» idéer. La oss si at man skal designe et nytt kundesenter. Da kan man sette begrensninger og kun bruke 5–10 minutter på hver oppgave. Det kan f.eks. være: Hvordan kan vi løse problemet hvis budsjettet bare er 1000 kr? Hva om alle brukerne er døve? Hva om den endelige løsningen må være utendørs? Hva om alt må være laget av papp? Hva om man ikke har strøm? Osv.

Helt forenklet handler designtenking og kreativitet om å åpne opp og snevre inn, åpne opp og snevre inn. Først skaffer vi så mye informasjon som mulig om problemet. Vi spisser så en problemformulering og åpner opp for masse idéer. Så legges hindringer i veien for å stimulere til nye idéer, hvorpå man velger ut idéene som løser problemet best.

Alle mennesker har det i seg å være kreative, det viser Korona-krisen tydelig. Den viser også at vi trenger triggere og begrensninger for å få fart på den kreative muskelen. Men vi trenger ikke å være innesperret i vårt eget hus med skapet fullt av Joika-kaker og doruller for å være kreative. Som nød lærer naken kvinne å spinne, lærer designmetodikk vanemennesker å skape.