Både venner og kollegaer forteller meg at de i disse spesielle tidene har blitt mer sosiale. Ofte med venner de ikke har hatt kontakt med på lenge. Småbarnsforeldre som vanligvis ikke har anledning til å bli med på fest, uten omstendelig planlegging og organisering, kan nå delta på "Zoom-fester" på lik linje med alle andre. Plutselig er vi like tett på venner på andre siden av landet, som dem i samme by.
For oss som driver med brukertesting er dette gode nyheter. Av praktiske hensyn har man tradisjonelt sett ofte rekruttert testdeltakere i samme by som kontoret, vel vitende om at kundene finnes i hele Norge, Norden eller kanskje over hele verden. Dagens situasjon har derimot lært oss at folk flest håndterer digitale plattformer bedre enn noen gang. Det åpner både for økt tilgjengelighet i jakten på potensielle testdeltakere, og gjennomføringen av såkalt umoderert brukertesting.
Hva er så umoderert brukertesting?
Umoderert brukertesting er brukertesting uten en testleder til stede for å veilede. Istedenfor blir instruksjonene for testen tilgjengeliggjort ved hjelp av programvare spesialdesignet for dette. Det er altså ingen direkte interaksjon mellom avsender av testen og deltakerne. Det kan i utgangspunktet høres ut som en svakhet, men styrken i umoderert testing er at det kan gjøres ofte, med flere testdeltakere og til en lavere kostnad enn vanlig brukertesting.
Under får du 9 tips for å lykkes med umoderert brukertesting.
1. Finn ut om umoderert testing er rett for ditt prosjekt
Har man en testleder har man alltid mulighet til å lede brukeren inn på rett spor igjen. Med umodererte tester har man ikke denne fleksibiliteten og derfor krever det litt mer av prototypen som skal testes.
Du bør droppe umoderert testing i følgende tilfeller:
- Hvis du har en veldig tidlig versjon av en prototype som er vanskelig å navigere i eller forstå uten ekstra forklaring eller hjelp.
- Hvis det som skal testes krever at brukeren må bruke stor grad av fantasi for å sette seg inn i en gitt situasjon.
- Om testen krever høy grad av beslutning fra bruker.
- Om du først og fremst er ute etter en følelsesmessig respons.
2. Definer målet for testen din før du velger verktøy
Mål er viktig uansett hvilken metode du bruker for å teste, men det er ekstra viktig for umoderert testing. Dette er fordi målet har innvirkning på hva programvaren du skal bruke må støtte av funksjonalitet.
Målet er også et viktig grunnlag for utforming av testoppgavene - som det også stilles høyere krav til med umoderert testing.
3. Finn verktøyet som passer ditt mål
Skal du teste en ny produktidé og målet ditt er å finne ut om folk forstår løsningen, kan det være nyttig med både lyd, video og skjermopptak. Dette er et eksempel på ustrukturerte, kvalitative data.
Er du mer interessert i hvilket menypunkt brukerne velger for å finne et spesifikt produkt i nettbutikken din, så kan det være mer relevant å få ut statistikk på hvor mange som valgte hva (og kanskje hvor lang tid de brukte). Dette er et eksempel på strukturerte, kvantitative data.
For kvalitativ testing er Teston et godt, og attpåtil et norsk alternativ. Noe av det mest praktiske med Teston er at det rekrutterer brukerne for deg. Dette kan ellers være en tidkrevende og dyr prosess.
For kvantitativ testing er Useberry et spennende alternativ og det er helt gratis å bruke (opptil 10 testsvar i måneden).
4. Skriv tydelige testoppgaver og oppfølgingsspørsmål
Nå man skriver er det viktig å huske på at brukeren sitter alene med oppgavene og ikke har mulighet til å spørre hvis h*n er usikker. Små unøyaktigheter som en testleder vanligvis kan oppklare underveis, kan i dette tilfellet føre til at brukeren ikke klarer å fullføre testen. Det er også viktig at man tydelig formidler når oppgaven er ferdig utført og brukeren kan gå videre til neste oppgave.
For umodererte tester er oppfølgingsspørsmålene ekstra viktig. Du kan stille spørsmål som ber brukeren rangere vanskeligheten av oppgaven h*n nettopp har utført eller mer åpne spørsmål om opplevelsen.
I noen tilfeller kan man vurdere om det er fornuftig å dele opp oppgavene mer enn du ville gjort for en test med en testleder til stede. Dette er imidlertid en utfordrende balansegang. Deler man opp oppgavene for mye, kan man ende opp med å gi for mye veiledning, og dermed få en urealistisk besvarelse som kanskje ikke gir deg noen nyttige svar.
5. Kjør en pilot av testen din
Pilotering bør man også gjøre til vanlig, men det er ekstra viktig når man ikke har en testleder som kan improvisere hvis testen ikke går helt som planlagt. For første pilot kan du gjerne bruke kollegaer eller familie og venner som ikke har vært direkte involvert i prosjektet. Når du har gjort justeringer etter den første piloten, bør du også sende ut en test eller to i verktøyet du har valgt, før du sender ut til hele testgruppen. Da kan man også avdekke eventuelle tekniske utfordringer og se over at dataene som kommer inn er som forventet. Ved å kjøre en pilot vil man også få god innsikt i hvilke oppfølgingsspørsmål som er fornuftig å stille.
6. Unngå ledende spørsmål
Når du ikke har muligheten til å veilede testdeltakeren, er det enda viktigere at du bruker tid på å utforme gode spørsmål. Er det en kjøpsflyt du tester må du gjerne ha spørsmål som veileder i riktig retning, men unngå å stille spørsmål som “Hvor enkelt var det?”.
Det kan godt hende at testdeltakeren ikke synes det var enkelt, men du har allerede i spørsmålet satt en tydelig føring for svaret.
Formuler heller slike spørsmål på følgende måte “Hvor enkelt eller vanskelig var det?” eller “Hvordan synes du det var å kjøpe en sofa?”.
7. Umoderert testing er ikke en erstatning for annen testing og innsikt
Uansett hvor kult du synes umoderert brukertesting er, så er det viktig å huske på at det ikke er svaret på alle dine problemer. Du vil forhåpentligvis oppleve at det er enklere å teste oftere, men at det fortsatt er lurt å utføre den gode, gamle brukertestingen som ofte lar deg komme mer i dybden av problemene i tillegg. Det er med andre ord vanskelig å erstatte en god testleder.
I tillegg bør du prøve å skaffe deg innsikt på andre måter. Kom deg ut i felten, kjør workshops med kunder, be om tilbakemeldinger når kundene besøker ditt nettsted osv.
8. Meld deg opp som tester
Du kan lære mye av å melde deg selv opp som tester hos andre. Da kan du selv «føle på kroppen» hva som fungerer godt, og hva som fungerer mindre godt. Dette gir deg et bedre grunnlag for å skrive egne testoppgaver som fungerer og som gir deg svarene du er ute etter. Kanskje du til og med finner inspirasjon til nye måter å teste på?
Det kan være nyttig å vite at en del verktøy gir muligheten for å filtrere bort oss som til dagen jobber med å utvikle digitale produkter. Du vil dermed kanskje ikke få like mange testinvitasjoner som andre testere. Hvis du gjennomfører en test, ta testen seriøst og med brukerbrillene på. H*n som har sendt ut testen er mest sannsynlig ikke ute etter en heuristisk evaluering.
9. Øvelse gjør mester
Uansett hvor godt du har forberedt deg så vil du mest sannsynlig ikke treffe 100% på første forsøk. Enten vil du lykkes med å få svar på det du lurte på eller så vil du lære hvordan du kan gjøre det bedre neste gang. En klassisk vinn-vinn situasjon.
Jeg håper denne listen har gjort deg nysgjerrig på mulighetene umoderert brukertesting gir og at den kan gjøre det lettere for deg å komme i gang.
Er det noe mer du lurer på om brukertesting eller om brukerinnsikt generelt? Er det noe viktig jeg har glemt å nevne? Har du noen gode tips du vil dele?
Send meg gjerne en mail på krister.drivenes@sans.as.