Nye digitale tjenester som alle er en del av den nye deleøkonomien slår inn over det norske markedet. Dette er tjenester der verdier skapes ved at brukerne leier, deler og låner produkter og tjenester av hverandre – i stedet for å eie og felles for dem alle, enten det er taxi-appen Uber eller boligutleieren Airbnb, er at de angriper og utfordrer etablert industri ved bruk av teknologi og digitale tjenester.
- Vi tar tjenestene online for å gjøre dem bedre offline, sier den nye Norden-sjefen i Aibnb, Even Tangen Heggernes, til Kampanje.
- I dag kan du i løpet av fem minutter legge ut leiligheten din og nå millioner av mennesker. Tidligere måtte du ha et mediehus i bakhånd skulle du klare å nå mennesker, men nå kan du rett og slett starte en minibusiness i din egen leilighet i løpet av fem minutter, sier han til Kampanje Premium.
Skyter fart
Airbnb er inne i en voldsom vekstfase og bare i Norge har tjenesten vokst med 200 prosent så langt i år. Men Airbnb og Uber er ikke alene om å skyte fart. Den nye delingsøkonomien har også gitt liv til tjenester som Haxi, en tjeneste for kompiskjøring, og av norske eksempler finner en Easybring, eller Nimber som det i dag heter, et selskap som lar privatpersoner opptre som transportselskaper, som den mest kjente.
Kei Grieg Toyomasu, tidligere markedsdirektør i nettopp Nimber eller Easybring, tror ingen bransjer er trygge for den nye deleøkonomien.
- Det er nesten ingen grenser for hva man kan koble på én som etterspør en tjeneste og én som tilbyr. Det kan handle om arbeidskraft på småjobber, ledig plass i bil, hus, alle tjenester som går fra person til person og som tidligere måtte organiseres. Da sitter man igjen med mindre ressurser som går til organisering og man får mer igjen, sier Toyomasu som i dag jobber som leder for konsulentene i Schjærven Reklamebyrå.
Deleøkonom: Kei Grieg Toyomasu, som i dag jobber i Schjærven Reklamebyrå, tror ikke de etablerte industriene vil tjene på å motarbeide de nye digitale tjenestene.
- Taxi er for dyrt
Særlig taxibransjen har gått hardt ut mot de nye tjenestene Uber og Taxi og kalt dem for ulovlige. Toyomasu mener de etablerte aktørene gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å kjempe mot de nye aktørene på markedet.
- Det vil alltid være noen som sitter i den gamle modellen og føler seg truet. I stedet for å motarbeide utviklingen, burde de se på mulighetene til å utnytte ledige ressurser. Når jeg skal fra Oslo sentrum og hjem, så tar jeg i grunnen ikke så mye drosje fordi det er så dyrt. Det er jo veldig dumt at det skal sitte én i hver drosje en fredag kveld hvor hele Oslo står i drosjekø. Her burde taxinæringen sett på muligheten og kanskje brukt teknologi til å effektivisere som et konkurransefortrinn, sier han.
- Voldsom oppsving
Også høyskolelektor og trendanalytiker Kristin Undheim ved Markedshøyskolen tror vi bare har sett starten på konsekvensene av deleøkonomien.
- Denne voldsomme oppsvingen i deleøkonomien kommer jo som en følge av teknologiutviklingen og folks varme omfavnelse og deltakelse i sosiale nettverk. Det har eksplodert av apper og nettsider som kobler folk som søker tjenester med folk som selger tjenester. Det er det denne nye forretningsmodellen er – bindeleddet – snarere enn i seg selv å være tilbudet, sier hun.
Hun mener man godt kan kalle tjenestene en forlengelse av sosiale medier.
- Det er det de selv understreker at de er, en kommunikasjonsplattform for å la selger og kjøper møtes. Særlig Uber har vært veldig tydelige på det.
Tror ikke på forbud
Der deleøkonomien kommer i konflikt med lovverket, tror Undheim at det er lovverket som må gi etter.
- Dette presser gjennom en lovendring, og det tror jeg politikerne vil se også. Deleøkonomiens logikk er for sterk til at man kan forby. Selskapene som opererer innenfor denne nye økonomien må bli - og mange har også blitt - flinkere til å komme reguleringsmyndighetene i møte. Samtidig må politikerne også proaktivt komme på banen. Man må finne en middelvei og én måte å håndtere denne forretningsmodellen på innenfor en lovmessig ramme.
Uber, Haxi og Airbnb utfordrer ikke bare næringene som sådan, også lovverket blir utfordret som en følge av fremveksten av disse nye tjenestene. Norges Taxiforbund har tidligere svart med å anmelde tjenesten Haxi, og flere folkevalgte politikere har tatt til orde for lovreformer slik at disse næringene kan konkurrere på like vilkår.
Også Airbnb utfordrer lovverket når det ikke er klare grenser for hvor mye en utleier kan leie ut før det kan kalles kommersiell virksomhet og man må forholde seg til skatt- og momsregler.
Undheim legger til at Uber også har møtt kritikk fra andre hold.
- Det er ikke bare lovreguleringer som er diskusjonen. Det handler om alt fra folk som er opptatt av arbeids- og lønningsvern, som sier at det blir et ekstremt usikkert arbeidsliv og at det gir enorm makt til selskapet og lite til enkelte sjåfører. Uber har beveget seg litt på grensen omdømmemessig.
Men Undheim ser også oppsider ved systemet.
- Noe av det som er interessant med Uber er at man kan rangere taxisjåførene. Mye av kritikken av Airbnb og Uber går på hvordan man kan vite hva man har kjøpt eller trygge seg selv. Der kommer rankingsystemet inn som et svar på det.
- Er det en fare at én aktør tar hele markedet innenfor en nisje?
- Noen sterke vil åpenbart ta store deler av markedet, men akkurat nå popper det opp mange konkurrenter og jeg tenker at dette er mulighetenes marked.
Kommentér