Kampanje skrev i går at Mediebedriftenes landsforening (MBL) ber regjeringen om en overgangsordning hvor papiravisene slipper å betale moms, når regjeringen innfører plattformnøytral lavmoms for både analoge og digitale medier. Nettaviser må i dag betale 25 prosent moms, mens papiraviser har momsfritak. Regjeringen har varslet at den vil innføre en felles, lav moms for papir- og nettaviser, noe som innebærer ekstra utgifter for papiravisene, hvis de må begynne å betale moms. Det er en periode med fortsatt momsfritak for papiraviser MBL ber om, og organisasjonen mener en slik periode bør være på fem år, gitt dagens situasjon i mediebransjen.

Bakgrunnen for forventningen er de siste dagers meldinger om annonsesvikt i lokalavisene, og beskjeden om at Amedia, som eier 79 lokalaviser, må kutte kostnadene med et sted mellom 100 og 500 millioner kroner de neste årene. Statssekretær Knut Olav Åmås tilkjennegir nå at en overgangsordning er noe regjeringen vurderer.

- Vi ser nå på eventuelle overgangsordninger eller -perioder, men vi har ikke konkludert, sa statssekretær Knut Olav Åmås i Kulturdepartementet til tilhørerne under arrangementet Digitalforum torsdag formiddag.

- Mange aktuelle modeller
Overfor Kampanje bekrefter han at han siktet til ordninger knyttet til innføringen av digital lavmoms, men han vil ikke si noe mer for øyeblikket om hva slags modeller som kan være aktuelle. Om MBLs forslag om fem år med momsfritak for papiraviser, sier han følgende:

- Det er én mulig overgangsordning. Den vurderer vi, men vi har mange andre å vurdere også. Vi må se både på virkningene av den enkelte overgangsordningen og kostnadene, begge deler må vurderes. Vi vil gjøre alt vi kan for å unngå å skape problemer for noen utgivere eller enkeltaviser, derfor er vi så opptatt av konsekvensene av modellen som blir valgt. Vi er opptatt av å skape mest mulig positive konsekvenser av felles lavmoms og minst mulig negative. Det er et ganske vanskelig arbeid med mange aktuelle modeller, sier Åmås til Kampanje.

Han er enig i at det er et tøft tidspunkt å innføre moms på, med den inntektssvikten mange aviser opplever i dag, men tror ikke det er regjeringens tiltak som til syvende og sist blir avgjørende.

- Vi tror det er medienes evne til innovasjon og utvikling som vil avgjøre avisenes overleving, og ikke verken produksjonsstøtte eller momsregime. Men vi skal gjøre så godt vi kan for at vi får virkemidler som støtter, og ikke slik det har vært til nå, motvirker, innovasjon, sier Åmås.

Fikk ESAs godkjentstempel
Åmås fortalte tilhørerne på Digitalforum i NRKs Store Studio at Kulturdepartementet jobber så raskt de kan med å utforme en ny mediepolitikk, som etter planen skal lette overgangen fra analog til digital publisering for norske medier. Han fortalte at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, nå har godkjent at regjeringen gjør det direkte produksjonstilskuddet til avisene, som utgjør rundt 300 millioner kroner årlig, plattformnøytralt. Det vil si at analoge og digitale medier likebehandles.

- Det siste fra ESA kom i boks i forrige uke, så nå er pressestøtten helt plattformnøytral. Til nå har støtteordningen betalt avisene for å holde seg på papir, og det har motvirket den naturlige utviklingen i bransjen. Nå skjer det endelig noe i norsk mediepolitikk, og det er på høy tid, sier Åmås.

Både analoge og digitale medier vil dermed bli vurdert for produksjonstilskudd, med virkning fra i år, fortalte Åmås. Det han ikke nevnte, var at det var tidligere kulturminister Hadia Tajik i den rødgrønne regjeringen som i fjor vår startet arbeidet med å gjøre produksjonstilskuddet plattformnøytralt, og som satte i gang dialogen med ESA om dette.

- Positive signaler fra Brussel
Innføringen av digital lavmoms var en kampsak for Høyre da partiet satt i opposisjon. Nåværende stortingspresident Olemic Thommessen utfordret stadig den rødgrønne regjeringen på dette punktet, men kulturminister Hadia Tajik svarte hver gang at dette var vanskelig å gjennomføre, og at det neppe ville bli godkjent av ESA. Åmås sier nå at han tror de vil få gjennomslag for dette hos EFTAs overvåkingsorgan.

- Vi ser helt andre signaler fra Brussel enn den forrige regjeringen, og har veldig stor tro på at dette går helt greit, sier Åmås.

Han la til at departementet samarbeider med bransjen og har «tett kontakt om tenkelige og utenkelige konsekvenser av et nytt momsregime».

- En ny momssats må klareres med ESA, og så snart tiden er moden skal ta kontakt med ESA om det, sier Åmås.

- Det viktigste vi kan gjøre, er å modernisere dagens virkemiddelapparat så fort som mulig. Vi har gjort pressestøtten plattformnøytral, og driver et intenst arbeid for å harmonisere momssatsen på papir og digital, la han til.

- Har gjort nåløyet trangere
Én som ikke er imponert over regjeringens arbeid, er opposisjonspolitikeren Arild Grande, som er mediepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet. I duell med Åmås sa han følgende om retningen Høyre og Frp nå tar mediepolitikken i:

- Vi (den forrige, rødgrønne regjeringen, journ.anm.) har brukt vel lang tid på noen av de virkemidlene som vi nå ser er nødvendige. Men det som har kommet så langt fra regjeringen, har ikke styrket mediene, men gjort nåløyet trangere: å kaste enkeltaviser ut av produksjonsstøtten, og en momsdiskusjon som jeg er redd for kan dytte lokalaviser som ikke har kommet så langt i den digitale transformasjonen utfor stupet, sier Grande.

Han savner mer engasjement fra journalister og mediebransjen.

- Særlig med tanke på at man nå vil skattlegge det frie ord, sa Grande, med henvisning til at papiraviser kan måtte begynne å betale moms med en innføring av plattformnøytral lavmomsordning.