Selv om OL i Sotsji var den mest omtalte mediesaken i årets første kvartal, med over 44.000 oppslag, var folks entusiasme over medieoppslagene om norske medaljer i Sotsji begrenset. Det framkommer av den kvartalsvise medieundersøkelsen AgendaTracker. For mens 93 prosent gledet seg over Magnus Carlsens VM-tittel i sjakk i forrige kvartal, reagerte mindre enn syv av ti nordmenn litt eller veldig positivt på medaljeoverskriftene fra Sotsji. Og fattige 32 prosent av de spurte mente at de olympiske lekene gjorde noe inntrykk. De som står bak undersøkelsen, tror OL-entusiasmen kan ha blitt overskygget over de dramatiske hendelsene som fant sted i regionen like etter OL – regimeskiftet i Ukraina og Russlands okkupasjon av Krim-halvøya.

- En av hovedgrunnene til at ikke flere svarte at de ble engasjert av de norske utøverne under OL, er nok Russlands inntreden på Ukrainsk jord i etterkant av OL. Det er klart at den enorme mediedekningen som fulgte, gjorde raskt at et ellers vellykket OL på mange måter ble marginalisert. Alvorsgraden i ukene etter har nok fått en del til å føle at OL har fått en litt ekkel bismak, sier Kristina Nilsen, nordisk analysesjef i Retriever, i en pressemelding.

Flest ble triste av Lærdalsbrannen
AgendaTracker er en undersøkelse som gjennomføres hvert kvartal blant 1005 nordmenn, og som kartlegger hvilke mediesaker folk har fått med seg og hvordan de reagerer på dem. Respondentene rangerer nyhetssaker etter hvor sterkt inntrykk sakene har gjort på dem og hvor triste, opprørte eller glade sakene har gjort dem. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunikasjonsbyrået PR-operatørene, medieanalysebyrået Retriever og meningsmålingsinstituttet YouGov.

Den nest mest omtalte mediesaken i første kvartal, var situasjonen i Ukraina og på Krim-halvøya. Til sammen ble det skrevet rundt 30.000 saker om disse hendelsene i norske medier. Situasjonen på Krim var også den som gjorde mest inntrykk på leserne. 60 prosent av de spurte svarte at situasjonen på Krim hadde gjort inntrykk, 47 prosent sa det samme om hendelsene i Ukraina. Henholdsvis 92 og 90 prosent svarte at disse sakene hadde gjort dem triste eller opprørte. Bare én sak gjorde leserne mer triste, og det var den store brannen i Lærdal. Hele 94 prosent av de spurte ble triste eller opprørte av den saken.

Andre saker som gjorde inntrykk på norske mediebrukere i årets første kvartal, var borgerkrigen i Syria (47 prosent), letingen etter Malaysia Airlines-flyet (45 prosent), debatten om reservasjonsrett (38 prosent) og rettssaken mot Joshua French i Kongo (35 prosent).

Få misfornøyd med dekningen
Når mediebrukerne skal vurdere medienes dekning av de store nyhetssakene, får de norske mediene jevnt over gode karakterer.

- Dette viser bare at vi som nasjon har en godt utviklet og ansvarlig journalistikk som evner å dokumentere både positive og opprørende saker på en god måte. At kun tre til elleve prosent svarer at de er litt eller meget misfornøyd med medias dekning av årets ti største mediesaker, viser at redaksjonene rundt om i landet gjør en god jobb, sier Nilsen.

Fredrik Olimb, rådgiver hos PR-operatørene, mener portvokterrollen til redaktørene aldri har vært viktigere enn i dag, fordi vi lever i en digital hverdag hvor nyheter nærmest er umulig å unnslippe.

- Nyhetene vil nå fram til deg, enten du ønsker det eller ei. Med 24 timers nyhetsvarsling, apper, smarttelefoner og skjermer overalt, så sprer informasjon seg lynraskt. Da er det betryggende å vite at de som er ansvarlige for å formidle denne informasjonen, føler på ansvaret det gir. Journalistene har et samfunnsansvar, og det tar de heldigvis på alvor, sier Olimb.