Per Sandberg lanserte i dag boka «Mot min vilje – oppklaring av et politisk liv» i forlaget Juritzens overfylte lokaler i Oslo sentrum. Her stod mange av de Sandberg gir ris og ros til i boka som sild i tønne, mens Arve Juritzen ledet pressemøtet. Ved siden av scenen stod tre gråsprengte pressemenn og smilte. NRKs Ole Torp, Dagsavisens Arne Strand og TV 2s Oddvar Stenstrøm får alle gode skussmål i boka. Torps program «Aktuelt» beskrives som «et debattprogram jeg liker å delta i, hvor intervjuobjektet får lov til å snakke ut». Stenstrøm ledet debattprogrammet «Tabloid», som Sandberg sammen med «Holmgang» omtaler som TV 2-programmer hvor Frp «kunne snakke direkte til velgerne», mens Arne Strand og Stein Kåre Kristiansens program på TV 2, «Kristiansen og Strand», betegnes av Sandberg som «et undervurdert og veldig bra program der de både er kritiske og gir en balansert fremstilling av intervjuobjektet».

Sandberg deler ut både ris og ros til pressen i boka, og stemningen var bedre under pressekonferansen enn man kunne anta på forhånd, med tanke på den langvarige kritikken fra Frp mot norsk presse for å være venstrevridd – et tema også Sandberg bruker en del plass på i boka.

- Hei Arne! utbrøt en blid Sandberg da Dagsavisens avtroppende redaktør Arne Strand stilte sitt første spørsmål til ham på dagens pressekonferanse, og fortsatte å tiltale ham med fornavn når han hadde muligheten.

Har «svarteliste»
Den mangeårige redaktøren for Arbeiderpartiets tidligere partiorgan omtales da også av Sandberg som en som han «får mer og mer sans for». Andre journalister som får godt skussmål av Sandberg er Gunnar Hultgren i Dagbladet, Simen Granviken i Adresseavisen og tidligere nevnte Stein Kåre Kristiansen i Dagbladet som omtales som «en fantastisk fyr».

- Generelt har jeg høy tillit til norske medier og norske journalister. Men jeg har i likhet med mange andre mer tillit til enkelte enn til andre. Jeg har også en liste med journalister som jeg ikke snakker med. Som jeg gjerne ikke vil snakke med. Så har jeg en liste med journalister der jeg er nødt til å lese korrektur, sier Sandberg til Kampanje.

Han vil ikke si hvem som står på lista, men karakteristikkene han kommer med av norske mediefolk i boka gir en pekepinn om hvem som er inne med Sandberg – og hvem som slett ikke er det.

- Direkte ond
Noen pressefolk får nemlig hard medfart av Sandberg, og aller krassest karakteriserer han Dagbladets kommentator Marie Simonsen, på bakgrunn av hva hun skrev i forbindelse med saken hvor Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken. «Jeg tror hun kalte meg rabagast eller noe lignende, så jeg vil tillate meg å karakterisere henne som direkte ond, hensynsløs og uten hemninger fra sitt røde ståsted – med bakgrunn i den famøse dekningen av saken der Ali Farah ble slått ned i Sofienbergparken», skriver Sandberg.

- Hun føler seg veldig krenket hvis noen øver kritikk mot henne, mens hun kan tillate seg å sitte og brette ut, både på Facebook og gjennom Dagbladet, kritikk, og tegne karakteristikker av andre mennesker, uten i det hele tatt å vite hvem hun snakker om. Det er en type debattfremstilling som jeg er sterk motstander av, uansett om man er redaktør, journalist eller politiker. Jeg er oppriktig opptatt av at jeg selv skal konfrontere mine motstandere, ikke gå og viske og tiske i korridorer, eller tillate meg å sitte i et lukket rom og kritisere mennesker uten å ha noen grunn for det. Marie Simonsen har gitt meg en rekke karakteristikker. Hun aner ikke hvem jeg er, sier Sandberg.

Opprørt av Schjenken-saken
Sandberg forklarer hva han viser til når han nevner Ali Farah-saken som bakteppe for karakteristikken. Farah ble slått ned og skadet hodet i Sofienbergparken i 2007, men ambulansesjåføren Erik Schjenken og makkeren hans ville ikke ta med seg Farah i ambulansen. Årsaken var at Farah tisset på makkeren og sykebilen. Hendelsen utløste sterke påstander om rasisme, og Schjenken gikk til sak mot Dagbladet, fordi han mente det var her dette kom sterkest til uttrykk.

- Schjenken-saken opprørte meg veldig. Marie Simonsen var den første som var ute og slo fast at denne familiefaren var en forferdelig rasist. En familiefar, som gjorde jobben sin, sier Sandberg.

Simonsen skrev i lederartikkelen «Skrekk og avsky», kort tid etter episoden i Sofienbergparken, følgende om at ambulansepersonalet ikke tok med seg Farah i ambulansen: «Det var rasismens stygge og ubarmhjertige konsekvens. Det var resultatet av et menneskesyn, hvor noen er mindre verd enn andre,» ifølge dommen fra tingretten. Dagbladet forsvarte seg med at formuleringen viste til at det handlet om institusjonell rasisme mer enn rasisme fra enkeltindivider. Dagbladets dekning av saken ble dømt for ikke å være innenfor ytringsfriheten av både tingretten og lagmannsretten, men i sistnevnte instans ble erstatningskravet redusert fra en million til 200.000 kroner. Dagbladet har anket saken til Høyesterett.

- Befriende ærlig og velskrevet
Marie Simonsen ønsker ikke å kommentere Sandbergs karakteristikk av henne overfor Kampanje. Tidligere i dag publiserte hun en kommentarartikkel om boka i Dagbladet. Her skriver hun følgende om boka: «Per Sandberg, som hele sitt politiske liv har satt sin ære i å kalle en spade for en spade, tar også i bruk møkkagreip, hakke og spett når han karakteriserer partifeller, motstandere og pressen. Sidene formelig syder av uparlamentariske uttrykk som sleipe drittsekk, brønnpissere, feiginger og udugelige amatører. Det er nummeret før caps lock og utropstegn.»

Simonsen mener boka er «befriende ærlig og velskrevet», og kommenterer bare det han skriver om henne i et PS til slutt: «Jeg er en av dem som får hard medfart i boka. Jeg er direkte ond og hensynsløs, ifølge Sandberg,» skriver Simonsen.