I dag la finansminister Siv Jensen fram tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014, som er Høyre/Frp-regjeringens første mulighet til å endre budsjettet. Her kommer det fram at regjeringen vil kutte den direkte pressestøtten, kjent som produksjonstilskuddet, med 50 millioner kroner sammenlignet med hva de rødgrønne foreslo da den la fram sitt siste statsbudsjett i midten av oktober. De rødgrønne foreslo en pressestøttetildeling på 331,8 millioner kroner. Høyre og Frp ønsker å redusere dette til 281,7 millioner kroner. Forslaget innebærer et kutt på 26 millioner kroner sammenlignet med hva som ble bevilget i pressestøtte i år, i tillegg til at de rødgrønnes foreslåtte økning på 24 millioner i 2014 fjernes hvis Høyre og Frp får det som de vil.

- Ikke et mål å fjerne pressestøtten
Høyre har tidligere sagt at partiet vil kutte pressestøtten med 100 millioner kroner, men «ikke over natten», mens Frp har sagt at de vil kutte med 180 millioner kroner.

- Er det bare begynnelsen på kutt i pressestøtten vi ser nå?

- Det er ikke noe mål for oss å fjerne pressestøtten. Det har det aldri vært. Regjeringen har ikke sagt at all pressestøtte skal forsvinne, sa kulturminister Thorhild Widvey til Kampanje under dagens pressekonferanse i Kulturdepartementet.

- Men 100 millioner kroner skal kuttes ifølge Høyre, 180 millioner ifølge Frp?

- Det er sånt som de har fremmet forslag på i opposisjon. Nå skal jeg vurdere dette på veldig grundig og ordentlig vis, og dette er et beskjedent kutt for neste år, så jeg føler ikke at dette får noen veldig store, dramatiske konsekvenser, sier Widvey.

- Selv om ingen aviser skulle dø som følge av dette kuttet, frykter du ikke at de vil måtte gå i mer kommersiell retning og at noe av meningsmangfoldet dermed vil forsvinne?

- Nei, det er fremdeles et høyt nivå på pressestøtten i Norge, og jeg vil være med på å bidra til at den blir gjort plattformnøytral. Det betyr at du får en likestilling mellom e-avisene og papiravisene. Det er en styrke. Da er det ikke nødvendig å springe på byen for å hente penger til deler av pressen, for å si det sånn, sier Widvey.

Regjeringens forslag om å kutte pressestøtten med 50 millioner kroner sammenlignet med forslaget fra den forrige regjeringen, ble i dag dårlig mottatt av en rekke aktører i mediebransjen.

- Det er skuffende at kulturministeren kutter dramatisk i produksjonstilskuddet. Dette kan få store konsekvenser for meningsmangfoldet, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL.

Les også: MBL: - Alvorlige konsekvenser

- Vil skåne de som sliter mest
Kulturministeren poengterer at regjeringen er opptatt av å beskytte de mest sårbare avisene når pressestøtten kuttes. Det er imidlertid uklart hvordan dette skal skje i praksis.

- Jeg er villig til å se på omfanget av reduksjonen i produksjonstilskuddet og innretningen for å imøtekomme dem som sliter mest. Dette arbeidet har jeg bedt departementet iverksette.

- Betyr det at avisene som er mest sårbare vil bli minst rammet av kuttene?

- Vi er villig til å se på innretningen for å skåne dem som sliter mest. Det er ikke en selvfølge at støtteordningen blir slik den har vært til dags dato, sier statsråden.

Widvey mener bransjen må omstille seg som følge av den digitale transformasjonen.

- Det er viktig for meg å understreke at vi lever i en tid hvor alt blir stadig mer digitalisert og hvor folk leser stadig mer på nettet. Det påhviler selvfølgelig mediehusene et ansvar å tilpasse seg den digitale verden. Jeg skal være med og bidra til det, ved å ha fokus på to forhold: Innføre en plattformnøytral produksjonstøtte, og den tror jeg at vi skal kunne ha på plass i januar. Det andre er å se på en plattformnøytral moms, som også er viktig for bransjen. Regjeringen har sagt at plattformnøytral lavmoms er viktig, og vi er innstilte på å få innført dette. Dette vil være to viktige bidrag fra staten til mediebedriftenes omstilling.

Vil vurdere omstillingsstøtte
Innføring av plattformnøytral moms betyr at papiravisenes mangeårige fordel med momsfritak forsvinner. Mange papirtunge mediehus får dermed en betydelig merkostnad når momsen på åtte prosent blir innført. Da MBL foreslo et nytt momsregime som innebærer at papiravisene oppgir nullmoms for at digitale medier skal kunne nyte godt av lavmoms, krevde MBL samtidig at den nye ekstrautgiften papiravisene blir påført, som følge at de går fra nullmoms til åtte prosent moms, skulle refunderes av staten på et eller annet vis. Den rødgrønne regjeringen, anført av daværende kulturminister Hadia Tajik, skrotet forslaget fordi de ikke trodde ESA ville akseptere full kompensasjon. Hennes etterfølger, statsråd Thorhild Widvey, kommer med signaler om at regjeringen kan åpne pengesekken for kompensasjon av ekstrautgiften papiravisene blir påført.

- Hvis det er behov for omstillingsmidler i forbindelse med innføringen av plattformnøytral moms, så må vi vurdere det, sier kulturministeren, uten å gå nærmere inn på innholdet i en slik ordning.

- Kan lavmoms bli innført i 2014?

- Det vil nok kunne skje i 2015, fordi det tar litt tid å utrede og behandle ordningen. Notifiseringen (varlsing og godkjenning, red. anmerkning) i ESA tar tid. Vi tror vi kommer til å få til dette gjennom ESA, og jeg har allerede drøftet saken med ministeren for Europa-spørsmål, som er villig til å løfte dette høyt oppe på agendaen.

- Har regjeringen fått signaler fra ESA som tilsier at det er enkelt å få gjennomslag for ny ordning for mediemoms?

- Vi tror ikke at det er enkelt, men vi tror det er mulig å få til.