De Schibsted-eide mediehusene jobber på spreng for å styrke seg digitalt. I vår gikk startskuddet for arbeidet med en ny digitalstrategi.

- Dette er et spennende pågående strategiarbeid i Schibsted Norge som står på tre pilarer: Brukerdata, levende bilder og digital transformasjon/papiravisutvikling, forteller konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted.

60-70 personer i VG, abonnementsavisene og Finn, deriblant hele ledergruppen i Schibsted Norge, er involvert i strategiprosessen.

- Hvis vi skal være relevante for våre lesere og annonsører, så må vi bli flinkere til å skaffe oss kunnskap om dem gjennom brukerdata for å kunne tilby gode produkter. Vi har allerede bygget opp en del kunnskap, men vi ligger fortsatt langt bak de store, amerikanske selskapene som konkurrerer om de samme annonsekronene, innrømmer Ryssdal.

Høytrykk på levende bilder
Han sier dette om den massive satsingen på levende bilder:

- Levende bilder kommer til å være en veldig viktig del av den digitale virksomheten som bygges i mediehusene fremover. VG Nett har fått stor trafikk gjennom levende bilder og denne satsingen kommer til å fortsette i samarbeid med de andre avisene i Schibsted Norge, forteller konsernsjefen.

Papirutgavene blir ikke glemt i arbeidet med trepilar-strategien:

- Papirutgavene er fortsatt store og kommer til å være viktig i mange år fremover. Da må vi fortsette å utvikle avisene og vi må se på hvordan vi kan vri papiravisleserne over til de digitale plattformene. Et eksempel er VG Helg. Da VG Helg ble relansert i fjor, ble sakene lagt ut på VG Nett som en del av VG+. Da så vi at trafikken inn til VG+ økte betraktelig. Å få de ulike mediekanalene til å spille sammen, er noe vi jobber med og vi er spente på utviklingen, sier Schibsted-sjefen.

Hemmelig inntektsmål
Schibsted Norge-sjef Didrik Munch legger ikke skjul på at mediehusene i konsernet er papirtunge. Nå skal den digitale strategien omsettes til handling.

- Målet er å styrke oss i den digitale transformasjon som nå pågår. Vi skal bygge mediehus for den digitale fremtiden hvor vi skal stå minst like sterkt som vi gjør i dag - hvor vi er veldig papirtunge. Jeg ønsker ikke å gå ut med alle detaljer, men vi jobber med de tre hovepilarene brukerdata, levende bilder og digital transformasjon i kombinasjon med printutvikling. Hovedstrategien er lagt, gjennom denne prosessen skal den iverksettes. Vi jobber nå med å konkretisere alle enkeltoperasjoner og hva de betyr for hvert enkelt mediehus, sier Munch.

- Har dere inntektsmål?

- Vi har inntektsmål, men de går vi ikke ut med, sier han.

- Papiropplaget er problemet
Administrerende direktør i Bergens Tidende (BT), Andreas Thorsheim, deltar i trepilar-prosjektet. Han er ansvarlig for brukerbetaling på tvers av mediehusene. BT-direktøren sier dette om utfordringene:

- Først må nettavisene øke stoffmengden, så skal vi i økende grad ta betalt for innhold på nett. Fædrelandvennen har lykkes godt, i Stavanger har de startet bra og i løpet av høsten skal også BT og Aftenposten ut med sine betalingsløsninger.

Målet er å øke abonnements- og reklameinntektene:

- Hvis du ser på BTs tall for andre kvartal, så falt opplaget med fem prosent, nettrafikken økte med ti prosent og mobiltrafikken steg med 50 prosent. Vi har problem og det er papiropplaget. Målet må være å øke antallet betalende kunder over tid. Fædrelandsvennen viser vei. De har flere betalende lesere i år enn i fjor, påpeker Thorsheim.

- Minimum 20 prosent vekst
Han har tro på å gjøre alt innhold tilgjengelig på alle plattformer og så kreve betalt for det.

- Jeg er forsiktig optimist. Vi har god fremgang i lesere og annonser på nett, men hvis man ser kritisk på tallene, så er det slik at vi må ha minimum 20 prosent vekst. For det er slike tall vi møter i konkurranse med Facebook. Google og LinkedIn. Slik sett er vi i rute dette kvartalet. Både VG og abonnementsavisene øker de digitale annonseinntektene med rundt 30 prosent dette kvartalet.

Forrige uke meldte Kampanje at BT er den neste store regionavisen som innfører betalingsløsning i høst, etter at Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad allerede har tråkket opp stien. Thorsheim forteller at én av pilarene i Schibsteds Norges nye digitalstrategi, levende bilder, vil få langt mer sentral plass på Bt.no fremover.

- En god nettavis i dag er en nettavis med tv-innhold. Det vil leserne se på Bt.no i høst og det vil budsjettet vårt for 2013 bære preg av. Det er et av satsingsområdene som skal bidra til nå annonsemålene på nett, forteller han.

«Bloody fantastic content. That´s our paywall strategy», skrev nyhetsredaktørene i abonnementsavisene i 2012 da de utformet rapporten «RP15», og siterte innholdssjefen i Lloyd´s List, Adam Smallmann.

Nyhetsredaktørene, kjent som «RP15»-gruppen, framhevet i rapporten at abonnementsavisene har kvalitetsjournalistikk som leserne vil betale for og at avisene har en «redaksjonell kraft og dekning som er unik».

«Vi tror derfor vi kan hente inn nye inntekter, men at disse må hentes på en annen måte enn i dag. Kjernejournalistikken og våre abonnenter vil være vårt gull», het det i rapporten.

I rapporten ble det oppfordret det til massiv digital satsing i abonnementsavisene. Nå skrur Schibsted Norge opp farten i arbeidet med å skape større digitalinntekter.

Nesten alt fra papir
Abonnementsavisenes samlede opplag falt med fire prosent i første halvår i år. Nedgangen ble ifølge Schibsteds kvartalsrapport mer enn oppveid av prisøkninger, og opplagsinntektene økte med tre prosent i andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor.

Abonnementsavisene fikk et driftsresultat på 144 millioner kroner i andre kvartal, mot 118 millioner kroner i samme periode i fjor. 122 av de 144 millionene kom fra papiravisene mens nettvirksomheten bidro med 22 millioner, som er en dobling sammenlignet med samme kvartal i fjor. Driftsmarginen er på vei oppover igjen, fra 11 prosent i andre kvartal i fjor til 14 prosent i andre kvartal i år

Sterk digitalvekst, fortsatt papirfall
Mediehuset VG kan skilte med en digital inntektsvekst på 28 prosent i andre kvartal, mye takket være høy reklamefart innen mobil- og nett-tv. VGs papiravis måtte tåle en annonsenedgang på 21 prosent. Opplagstallet for papiravisen faller som ventet og nedgangen i første halvår var på 12 prosent. Prisøkning bidro til å dempe fallet i opplagsinntektene, som krympet med fire prosent.

VG fikk et driftsresultat på 81 millioner kroner i andre kvartal, en nedgang på én million kroner. 48 millioner kom fra papir og 33 fra nett. Driftsmarginen var på solide 17 prosent, som er likt med fjoråret. De digitale virksomhetene isolert sett hadde en margin på 23 prosent. Schibsted varsler i kvartalsrapporten at kostnadene i VGs digitale virksomhet øker som en følge av tyngre satsing på utvikling og innhold, spesielt innen nett-tv.