To år etter at daværende kulturminister Anniken Huitfeldt ga et regjeringsoppnevnt utvalg oppgaven med å utrede en helt ny medieeierskapslov, ble forslaget til den nye medieloven i går banket igjennom i Stortinget. Også den nye bibliotekloven og bokloven ble vedtatt i Stortinget i går. Men de to siste lovene vil høyst sannsynlig bli vraket til høsten hvis det blir regjeringsskifte og en ny borgerlig regjering, skriver Aftenposten.

- Loven er et feilgrep rett og slett. Det er bred enighet om dette blant koalisjonspartnerne, sier Høyres kulturpolitiske talsmann Olemic Thommessen til Aftenposten.

Medieierskapsloven regulerer hvor mye et medieselskap kan kontrollere av et nasjonalt marked og grensen er i loven satt på 33 prosent. I tillegg innføres det også eierskapsbegrensninger i nettmarkedet, men kun for redaktørstyrte medier og dermed slipper aktører som Google og Facebook unna.

Eierskapet av digitale medier skal ifølge den nye loven kontrolleres av Medietilsynet i Fredrikstad noe som også har skapt motstand. Høyre og Fremskrittspartiet mener det strider mot Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet å la Medietilsynet føre tilsyn med eierskapet for digitale medier fortløpende. Det mener også flere fremtredende advokater med ytringsfrihet som spesialområde, herunder Kyrre Eggen og Eivind Smith.

I går kunne også BI-forsker Erik Wilberg fortelle Kampanje at han gjerne tar i mot kulturminister Hadia Tajik på skolebenken.

Olemic Thommessen sier at en borgerlig regjering heller vil gjøre tilpasninger i konkurranseloven og la Konkurransetilsynet ha dette ansvaret.