I dag lanserte Aftenposten den nye gratisavisen Osloby med et opplag på 280.000 eksemplarer. Konkurrenten, det Amedia-eide mediehuset DittOslo, er klar til å møte den nye konkurransen fra Aftenpostens nye gratisavis, Osloby. Det fastslår ansvarlig redaktør Tore Bollingmo i DittOslo overfor Kampanje. Mediehuset i Akersgata utgir flere bydelsaviser i Oslo.

- Morsomt med konkurranse
- Vi har hele tiden konkurrert med forskjellige aktører på nett og på print. Aften, som på det meste hadde fem ulike utgaver i fem soner, har forsvunnet og nå ser vi at Osloby overtar. Vi lager 300 redaksjonelle sider i snitt per uke fordelt på aviser i 12 soner. I tillegg kommer abonnementsavisen Nordstrands Blad på mandager. Mange av journalistene har vært med hele veien og har jobbet i bydelene i mange år. Vi har mange muligheter til å hevde oss i denne konkurransen. Når det er sagt, så vil Osloby helt sikkert bli en god avis for hele Oslo, sier Bollingmo til Kampanje.

- Det skal bli spennende å se hvor de legger trykket. Det er alltid morsomt med konkurranse og vi gleder oss til å lese avisen i dag. Vi er ganske trygge på at det er mer å hente for MittOslo og våre lokalaviser i dette markedet. Vi ser ikke på dette som en gratisaviskrig. Vi utgir lokalaviser, Osloby blir en gratisavis for hele byen.

Les også: Klart for ny gratisaviskrig

Treffsikker annonsering
- Blir det tøff kamp om annonsørene?

- Absolutt. Men vi stiller sterkt ved å tilby annonsørene soning, altså reklameplass i de bydelsavisene de ønsker å markedsføre seg i. Det er mer økonomisk og det er mer treffsikkert for annonsørene. Vi selger lokalavis mens konkurrenten selger osloavis. Aftenposten er selvsagt en veldig sterk merkevare, men da skal det sies at vi har gamle merkevarer som Akersposten (1905) Ullern Avis (1931) og Nordstrands Blad (1925). Selv om Schibsted er dykige og profesjonelle, så er Osloby en helt ny aktør.

Digital strid
Også på nettet skal DittOslo.no og Osloby.no knive om lesere og annonsører.

- Konkurransen på nettet blir nok tøffere enn på print. Osloby har Aftenposten i ryggen og blir større enn hos i antall brukere. Men våre 80-90.000 brukerne kommer ikke fra en trafikkmaskin, dette er lesere som bevisst oppsøker våre lokalaviser digitalt, sier Bollingmo, som forteller at digitalandelen av den totale annonseomsetningen er på 10-15 prosent.

- Trodde vi ville floppe
I 2002 ble gratisavisen Osloposten - eid av det danske gratisaviskonsernet Søndagsavisen nedlagt etter enorme tap i krigen med Schibsted-eide Avis1, som Aftenposten la ned ved årsskiftet 2005/2006. Få dager etter at Avis1 gikk inn, kunne Orkla Media varsle en storstilt satsing på gratisaviser i bydelene i hovedstaden tidlig i januar 2006.

- Mange trodde vi ville floppe. Schibsted ble nok overrasket over at vi holdt det gående, det var nok flere som trodde at vi ville forsvinne etter ett år eller to. Mens Osloposten og Avis1 var aviser for hele Oslo, så satset vi på lokale bydelsaviser. Denne strategien og dette konseptet har vi dyrket siden den gangen og det er en satsing vi vil fortsette med, forteller Bollingmo.

Les også: Ny gratisaviskrig i hovedstaden

Å drive gratisaviser har både i Norge og internasjonalt vist seg å være dyre forretninger.

- Bydelsavisene i Oslo hadde aldri overlevd uten langsiktige eiere. Det er mulig andre konsern enn Orkla Media kunne iverksatt denne satsingen, men en liten gruppe med private investorer ville aldri greid å ta så store investeringer som Orkla Media og de påfølgende eierne gjorde etter hvert, forteller Bollingmo.

Regner med overskudd i år
Siden storlanseringen i 2006 har gratisavisene i Oslo vært eid av tre mediekonsern: Først Orkla Media, så Mecom og nå Amedia. Etter flere år med dårlig økonomi, ser 2013 lysere ut for gratisavisene.

- Det er budsjettert med lønnsom drift i 2013 og det er ingenting som tyder på at vi bommer. Vi har hatt lønnsom drift i flere måneder på rad, forteller Bollingmo.

En viktig årsak til at gratisavisene nå går i pluss er nedbemanning og kutt over flere år.

- Vi har kuttet kostnader hvert eneste år siden 2006 og bemanningen er blitt redusert fra 76 årsverk til 43 årsverk. Kuttprosessene var nødvendig på grunn av manglende lønnsomhet og økonomiske utfordringer, men de har gjort oss mer robuste, sier Bollingmo.