Regionsavisen Fædrelandsvennen lanserte denne uken sin nye digitale plattform med betaling for innhold på nett. Det skjedde ikke helt smertefritt, men sjefredaktør Eivind Ljøstad i avisen sier han likevel er veldig fornøyd med hvordan de første dagene har forløpt.

Les også: Fædrelandsvennen stenger

- Vi lanserte den nye nettavisen vår med registrering og innlogging mandag denne uken, men fikk noen tekniske problemer knyttet til en server den første dagen. Det gjorde at vi lå ute med hele vår nye nettavis åpent første dagen og selv om det var utilsiktet så fikk vist frem hele den nye nettavisen vår. Tirsdag morgen var dermed den første dagen der vi fikk testet vår nye modell og det jeg kan si så langt er at vi er veldig fornøyde, sier Ljøstad.

- Vi er utrolig spente
Fædrelandsvennens sjefredaktør sier han måler graden av suksess på tre parametere. Det er trafikken på nettavisen, antall abonnenter som konverterer og registrerer seg på nettavisen og nysalg.

- Vi var utrolig spente, men målt opp mot disse tre parameterne, så er vi veldig godt fornøyd, sier Ljøstad.

Selv om Fædrelandsvennen er først ute av de store avisene i Norge, finnes det eksempler internasjonalt på hva som kan skje når man stenger nettavisen bak betalingsmurer. Det kan skremme de aller fleste. Da Rupert Murdoch stengte The Times for gratisleserne og begynte å kreve betaling for bruk av nettutgaven TimesOnline, falt antallet lesere med 90 prosent.

Les også: Vil ta betalt på nett

- Når du sier du er veldig fornøyd, regner jeg med at ikke 90 prosent av leserne forsvant?

- Nei, overhodet ikke. Vi er forberedt på at nett-trafikken vil gå ned, men de to første dagene var den på normalt nivå. Vi opplever stor vekst på mobiltallene, noe som er gledelig siden vi nå etter min mening har Norges beste nettavis tilpasset mobil, sier Ljøstad.

Først i Schibsted
Ljøstad er sjefredaktør i den minste avisen i Schibsted Norge-konsernet, der en finner aviser som Aftenposten, Bergens Tidende og VG. Alle følger nå spent med på erfaringene som gjøres i Fædrelandsvennen.

- Dere er sikre på at dere har gjort noe riktig?

- Ja, jeg er fast i troen på det. Det vi gjør er at vi publiserer alt innhold over alt. Tidligere har mye stoff vært forbeholdt papiravisen fordi de betaler for innholdet, men nå legger vi alt ut og utvider abonnementet til å gjelde alle flater. Den nye tanken er at du som leser dermed abonnerer på alt innholdet vårt og kan lese det hvor du vil, sier Ljøstad.

Fædrelandsvennens konsept bygger på ett abonnement som koster 2.388 kroner i året eller 199 kroner i måneden og for det får abonnentene papiravisen samt tilgang til alt innholdet på den nye nettavisen. De leserne som ikke ønsker å betale for abonnementet kunne fra og med tirsdag bare lese fronten og enkelte åpne artikler.

- Hvor mye av innholdet ligger innenfor det nye abonnementsområedet?

- Vi tror dette området kommer til å bestå av opp mot 70 prosent av vårt egenproduserte stoff og at rundt 30 prosent vil ligge åpent. Tar du med NTB-saker så vil andelen stoff som ligger åpent øke noe, sier han.

- Jeg er veldig spent
- Er du mest spent på hvordan trafikktallene på nettavisen endrer seg eller antallet som registrerer seg?

- Jeg er veldig spent på alle de tre parameterne og måltallene våre, men det viktigste blir å se om abonnementstallene våre beveger seg i riktig retning. Dette er et tiltak som skal styrke opplaget vårt, et opplag som har falt jevnt siden 1995. Klarer vi å se at den kurven bremser og stagnerer så mener jeg dette er en suksess. Da har vi tilpasset oss, sier Ljøstad.

Da de nye opplagstallene ble presentert tidligere i år kunne Fædrelandsavisen skilte med et gjennomsnittlig avisopplag var 36.603 eksemplarer etter et fall på 2,5 prosent fra 2010 til 2011. Men opplagene bare fortsetter å falle. Førstekvartalstallene til Schibsted viste et nytt fall for regionsavisen på sørlandet til 34.114 eksemplarer. Ljøstad sier derfor det viktigste tallet Fædrelandsvennen nye abonnementsmodell skal måle krefter mot er abonnementsbasen regionavisen hadde 14. mai.

- Det er vanskelig å sammenligne utviklingen fordi vi ikke har noe å måle oss opp mot, men antallet abonnenter vi hadde mandag denne uken blir et viktig tall, sier han.

Støy på sosiale medier
- Hvordan har reaksjonene fra leserne vært?

- Vi har hatt løpende dialog med leserne gjennom å stille opp i nettmøter og har også fått en ganske god oversikt over hva som menes om oss ved å følge reaksjonene på sosiale medier. Mange av dem som var vant til å lese oss gratis synes naturlig nok ikke noe om dette, sier han.

- Så det har vært støy fra leserne?

- Absolutt. Folk har skrevet på Facebook-sidene våre at de ikke liker dette, men så har vi også den andre gruppen og det er abonnentene våre som responderer at dette er kjempebra og at de nå føler at de endelig blir sett, sier Ljøstad.

Dermed må resten av mediebransjen fortsatt vente i spenning før de får de første tallene til Ljøstad og Fædrelandsvennen. Men også sjefredaktøren gjentar at han er spent på fortsettelsen.

- Vi lever kanskje litt på nyhetens interesse så vi er veldig spente på hvordan tallene kommer til å utvikle seg. Men vi er altså veldig fornøyd med oppstarten, sier han.

Fædrelandsvennen hadde i 2011 driftsinntekter på 413 millioner kroner og et brutto driftsresultat (EBITDA) før andel resultat fra tilknyttede selskaper på 27 millioner kroner.