Tv-utviklingen går i bølger, avhengig av konjunkturer, trender, teknologi og at noen vil noe. Konjunkturene er det lite å gjøre med – de kommer og går enten man vil eller ei. Som grunder av Radio Japp på midten av 80-tallet, opplevde jeg den første oppgangsperioden hvor det ikke var måte på interesse fra kommersielle aktørers nysgjerring på nye medier. At Egil Sundar begravet Aftenpostens RadioAvis rett før nærradio ble kommersielt var kanskje årsaken til at kommersiell radio fikk en trang start i Norge. Hadde han villet, hadde mediebildet sett anderledes ut. Og Statens Medieforvaltnings kronide om at tv-konsesjoner skulle erstatte pressestøtten førte til at noen gode konsesjonssøknader med formidabel finansiering og brukbar kompetanse ble lagt til side.

I Kinnevik kom lavkonjunkturen mellom 80- til 90-tallet som bestilt, da TV3/MTG fikk utvikle seg uten masse penger. Svenske tv-rabulister parret med Jan Stenbecks betalingsvilje gav kommersielt tv populære programmer laget med knapper og glansbilder av Strix i Stockholm. Norsk TV 2 hadde mer penger, men ansatte blant andre flertallet av Strix` avleggere i TVBergen og klarte å bygge seg opp på plattformen av lavkonjunktur og bølgen av ny høykonjunktur, ledet av Arne A.Jensens jernvilje.

Einar Førde klarte å overtale Stortinget til lisenshøyninger og utnyttet lokal-tv bølgen på Vestlandet ved å etablere regional-tv i NRK regi. Også det i lavkonjunktur. Men Førde ville!

Telenor så mulighetene på slutten av 90-tallet med IP og etablerte utviklingsprosjektet FullServiceNetwork, hvor de skulle være agreggator og distributør. NRK deltok med innhold og laget en interaktiv portal som sannsynligvis hadde gitt de fleste hakeslipp i dag. Men IPTV ble lagt på is i Telenor i motsetning til i Lyse hvor man satt med hekken full av penger etter salg av teknologiboble. Kreative markedsførere ble koblet med tidligere Telenor-teknologer og endte med verdens mest avanserte kabel-tv på fiber. Innholdskompetansen ble solid dokumentert da man i den ene dagen jubler over fotballrettigheter og neste dag etterlyste noen som kan gi rettighetene redaksjonell foredling. Men vilje hadde man.

Etter et par dupper på 2000-tallet tjener nå de fleste i tv-bransjen penger – unntatt fibernettene - og alle lurer på hva det neste store blir. Tja, etter å ha vært med på hele og deler av disse ”revolusjonene”, trekker jeg noen konklusjoner. Den første er at hvis ikke man lager noe publikum vil ha, går det galt. I Strix laget vi programmer publikum ville ha. Programleder Robert Aschberg og kremmer Pelle Törnberg laget programmer som TV3 i Norge kunne overtale Findus til å selge dansk hakkebøff på. Det ble suksess! Lite penger gav lave kostnader og var det andre suksesskriteriet. Lavkonjunktur er godt satsingstidpunkt og tredje argumentfor langsiktig suksess.

Den som klarer å få kapitalisert og distribuert godt innhold i flest mulig distribusjonskanaler vinner kampen om oppmerskomheten, skrev jeg i min regional-tv rapport i NRK på begynnelsen av 90-tallet. Det er det fjerde suksskriteriet. At publikum får velge innhold selv er det femte . Dit er vi ikke kommet enda. Publikum vil velge det innholdet de betaler for selv.

Hvis distributørene/aksesseierne slipper innholdsleverandørene til og lar dem konkurrere med hverandre om publikums oppmerksomhet i flatt lende på like vilkår, vil salg av pakker og røde tall i fiberbransjen være saga blått? Tv-utviklingen står derfor stille til publikums vilje vinner. Hvor lang tid tar det? Jeg gjetter fem år. Hvis ikke politikerne tillater aksesseierne å lage for mange krøll på linja.

Inntil da går fibernettene i minus og norske tv-kanaler får slite med utenlandske kanaler på ryggen. Får publikum velge, vil Aftenposten kunne ta igjen det Egil Sundar tapte. Ved å tilby innhold på den skjermen som omsetter mest penger og som vi alle bruker mest betalt tid foran. Den heter tv og ikke lesebrett, smart-telefon eller foroverlent PC. De blir suplementer. Tv er størst og viktigst og der vi har størst betalingsvilje. Som en næværende rik medieleder sa da han var fattig grunder – penga rår. Og det er Kari og Ola som rår. Cash is King. Punktum.

Torbjørn Leidal er rådgiver og konsulent i Strategisk Kommunikasjon.